W.E.T. | Earthrage

Frontiers

Tredjeskiva til W.E.T. har latt vente på seg – nøyaktig fem år skulle det ta å få samlet de særs travle herremennene i den svensk/amerikanske supergruppa til å lage nytt materiale. Skjønt, som vanlig er det multikunstneren Erik Mårtensson (til daglig i Eclipse, for tiden også i Ammunition) som er primus motor – han har skrevet alle låtene, spilt inn gitar, bass, kor og keyboards i sitt eget studio, tørket støv, kokt kaffe, produsert og mixet, sånn innimellom at han skriver, produserer og mikser 63 andre skiver for 27 andre band.

Hans Eclipseløytnant Magnus Henriksson leverer særs smakfulle gitarsoloer, Eclipses ex-trommis Robban Bäck (nå i Mustasch) gjør en solid jobb bak slagverket, og Jeff Scott Soto (ex-Talisman, Malmsteen, Journey) er som alltid fullstendig sjef med mikrofonen – bare synd at han blir opptatt med sin andre supergruppe Sons Of Apollo resten av året.

Med tanke på at bandnavnet W.E.T. kom fra bandmedlemmenes moderband Work Of Art, Eclipse og Talisman, så er bidragene fra W’en nærmest fraværende – Work Of Arts Robert Säll har visstnok bidratt med litt keyboards, uvisst av hvilken grunn siden han hovedsakelig er gitarist. Men jeg tviler på at skiva hadde blitt noe dårligere eller bedre om han ikke hadde vært involvert i det hele tatt. Bandet fremstår nå mer som E.T. enn W.E.T.

Åpningslåta “Watch The Fire” bygger seg sakte opp, og er en duett mellom Mårtensson og Soto, ikke ulik “Learn To Live Again” – og etter hvert letter den helt og blir totalt uimotståelig. Du kommer til å kauke med av full hals etter andre gjennomhøring. Ildtemaet fortsetter i “Burn”, som runder av med en steintøff bridge og en eminent solo fra den alltid like gnistrende Magnusson.

Og slik fortsetter det – nesten hver eneste låt er pur melodisk lykke med fengende refrenger som tvinger deg til å synge med, og introriffet på “Urgent” gir deg en umiddelbar trang til å kaste deg ned på knær foran høyttalerne og spille luftgitar. Skal jeg absolutt pirke på noe, så er kanskje ikke “Elegantly Wasted” blant deres beste låter, litt cheesy refreng, men dog – fengende som alltid.

“Heart Is On The Line” er den store store balladen, hvor det pøses på med fullt gospelkor på tampen, og man nærmest ser for seg lighterne svaie i konsertsalene mens tårene renner på de mest sentimentale. Og avslutninga “The Never-Ending Retracable Dream” er herlig, med full ‘whooooah, whoooah’ under nok en strålende solo.

Fans av W.E.T., Eclipse og Jeff Scott Soto har ingenting å frykte – du skal ha “Earthrage” i samlinga, for det er ingenting som tyder på at Mårtenssons gullgruve av låter begynner å gå tom.

6/6 | Geir Amundsen

Utgivelsesdato: 23.03.2018

Les også: Eclipse – I Edens hage og Jeff Scott Soto – Mikrofonens flittigmaur