Fredag 30. september 2022
Udo Dirkschneider, som for tiden farer rundt i Norge med U.D.O., besøkte fredag kveld Trondheim. Da klokken ringte 21 var det altså duket for (i underkant av) to timer med klassisk heavy metal i Byscenens lokaler.
Dirkschneider er fortsatt i god form (til tross for sine sytti fylte bayer-år), stemmemessig så vel som fysisk, og bandet han bringer med seg til datoene leverer som bestilt. Det er i grunnen lite som ikke fungerer, de gjør utmerket anslag med «Prophecy», følger opp med «Holy Invaders» og holder et suggererende driv gjennomgående.
Hva repertoaret generelt angår fikk vi dernest en fin blanding av egne komposisjoner og gamle Accept-klassikere («Princess Of The Dawn», «Metal Heart» og «Balls To The Wall»). Publikum, som det var mange av denne kvelden (konserten var utsolgt), så også ut til å trives stort. Faktisk er det lenge siden jeg har opplevd så mye entusiasme omkring et metal-evenement i Trondheim.
Mye har vært sagt om årets «Game Over», både om låtene og om produksjonen. Min innvending da albumet kom var at produksjonen manglet noe av den kanten som kuttene faktisk gjør krav på. Fint var det derfor å høre låtene fra nevnte album, så som «Prophecy» og «Holy Invaders», og «Kids And Guns» og «Metal Never Dies», med en vitalitet, autoritet og edge Byscenen sjelden ser maken til når metall står på menyen.
Et Byscenen fylt til randen var også riktig flott og se. Udo Dirkschneider kan muligens fremstå som noe enkel, men du verden så gjennomført, direkte, effektiv og overbevisende han kan være. Tøft. 5/6
Tekst: Bjørn David Dolmen
Foto: Kjell Roger Solstad