Onsdag 22. november 2017
Det var maksimalt dårlig timing da Tyketto omsider skulle på sitt aller første Norgesbesøk, da det falt på samme dato som Scorpions og TNT spilte i Oslo Spektrum. Riktignok drøyde de med å gå scenen til det var slutt i Spektrum, men fansen måtte uansett forsere et ufyselig vær for å komme seg til Hard Rock Cafe. Så at det faktisk var godt over hundre sjeler tilstede er i bunn og grunn ikke ille, med tanke på at det var en onsdag og de fleste ville ha siste bane hjem.
Men lang nese til de som ikke gadd, for de gikk glipp av en aldeles forrykende konsert fra Danny Vaughn og hans muntre menn. Av det originale amerikanske bandet som debuterte i 1991 (nok en særs dårlig timing), er det bare Vaughn og hans løytnant og trommis Michael Arbeeny Clayton igjen. De har de siste årene blitt supplert av britene Chris Green på gitar og Ged Rydlands på keyboards, og siden bassist Chris Childs er opptatt med Thunder i disse dager, har de fått inn en høyst kompetent vikar med fortid i Rainbow og Alice Coopers band, nemlig Greg Smith.
Dette var en sann fryd fra de dro igang med tittellåta fra nyeste skive, «Reach», og til de avsluttet halvannen time senere med Selveste Gromlåta «Forever Young». Og denne Danny Vaughn altså. Det er helt sykt at mannen er i andre halvdel av femtiårene, han ser lett tyve år yngre ut, og synger like knallbra som han alltid har gjort – og han får det til å høres irriterende enkelt ut å nå de høyeste tonene tilsynelatende uten å anstrenge seg en gang. At denne karen ikke har blitt headhuntet av et band i arenastørrelsen er smått utrolig. (Spesielt med tanke på at det var Vaughns midlertidige erstatter i Tyketto, Steve Augieri, som ble snappet opp av selveste Journey på 90-tallet.)
Jeg må også svelge en kamel med tanke på gitarist Chris Green, som jeg tidligere har uttrykt tvil om hvorvidt han var riktig mann for Tyketto. Men mannen er gnistrende, han spiller rett og slett dritbra, og han har nå virkelig funnet sin plass i bandet. Tyketto har også et gjennomgående sterkt materiale, selv om det utvilsomt var låtene fra debuten «Don’t Come Easy» som traff publikum best – «Burning Down Inside» kom tidlig og løftet stemninga, mens «Wings» er og blir en av de beste AOR-låtene fra 90-tallet. For første gang har de også inkludert en låt fra Danny Vaughns fortid i Waysted, UFO-bassist Pete Ways band hvor en pur ung Vaughn livedebuterte i Drammen faktisk, som support for Status Quo i 1986. Og «Heaven Tonight» ble tatt særdeles vel imot av et takknemlig publikum. Man glemte helt at de ikke spilte ut ett av sine trumfess, balladen «Standing Alone».
Dette var ikke bare dagens beste konsert – en prestasjon i seg selv når man ser på konkurransen Tyketto hadde i Spektrum – men en av de bedre konsertene i Oslo-området i hele år. Hvis du ikke var der, er det bare å sette i gang med å gremmes.
5/6 | Geir Amundsen
Foto: Anne-Marie Forker
Les også: Danny Vaughn – på rett sted til feil tid
