Kategorier
Nyheter Skiver

Transatlantic | The Absolute Universe

At første Transatlantic-plate på sju år meisles konseptuell og megaloman evner ikke å overraske kjennere av Roine Stolt, Neal Morse, Pete Trewavas og Mike Portnoy. Medregnet bokssettet utsteder kvartetten tre uensartete versjoner av ”The Absolute Universe”, som gestalter innbyrdes differensiert instrumentering.

Inside Out

At første Transatlantic-plate på sju år meisles konseptuell og megaloman evner ikke å overraske kjennere av Roine Stolt, Neal Morse, Pete Trewavas og Mike Portnoy. Medregnet bokssettet utsteder kvartetten tre uensartete versjoner av ”The Absolute Universe”, som gestalter innbyrdes differensiert instrumentering. Man påregner imidlertid at supergrupperingens kjernetilhengere går for dobbeltdekkeren, gitt epitetet ”Forevermore”, med Stolt som kurator (Morse har hovedansvar for ”The Breathe Of Life”).

I tone og tenkning påminner skiva delvis glimrende ”The Whirlwind” av 2009, på godt og vondt. Gledelige er det at ”The Absolute Universe” borger for Transatlantics desidert mest gitarholdige utgivelse; Roine Stolts inspirerte vesen er allestedsnærværende. Videre fører prosjektet et knippe enkeltkomposisjoner som reiser på første klasse med samtidens progressive tog, især blomsterkongelige ”The Darkness In The Light”, armert med praktfulle gitarsoli, vaudeville-rampete og poengterte ”Bully”, samt baktunge ”Looking For The Light”, lakoniske ”Owl Howl” og symfoniske ”The Greatest Story Never Ends”. Sistnevnte fører sømmelig og berusende a capella-sekvens, etter mal av klassisk Gentle Giant-polyfoni. Det ganske repertoar presenteres sømløst, er forbilledlig oppført, men det spørs om ikke graden av selvpastisj og opplagte løsninger veier i overkant tungt denne gang. Ikke nødvendigvis betraktet med progressive briller hadde jeg ønsket et album som avstedkom flere øyeblikk av bardus overrumpling. Strukturelt faller materialet litt for nært den domenedefinerte trestammen, og i så måte rammes plateforekomster av fortrøstningsfullt føleri spesielt hardt, uten at det foreligger grunn til å henge med geipen. Fans av bandets forutgående arbeider er dømt å finne glede i flere av årets låter, som vedholdende eleveres av frapperende spill og smarte arrangementer. (Og vi har intervju med Pete Trewavas i neste nummer av Norway Rock Magazine, ute i slutten av måneden – du kan tegne abonnement her!)

4/6 | Geir Larzen

Utgivelsesdato 05.februar 2021