Musikerne i Toto har holdt det gående i førti år, og sammenlagt har de spilt på flere tusen skiver – innen bransjen nyter de enorm respekt for sin virtuositet. I sommer er de tilbake i Norge, og kombinert med den nye liveutgivelsen «40 Tours Around The Sun» var det et godt påskudd til å slå på tråden til vokalist Joseph Williams hjemme i Los Angeles.
Tekst: Geir Amundsen
Livefotos: Anne-Marie Forker
– Det virker som om Toto har fått en renessanse de siste par årene. Her i Oslo spilte dere for 1700 fans på Sentrum Scene i 2014 og 2016, men i fjor var dere tilbake i Oslo Spektrum foran 10000. Er det slik overalt, eller er det kun her?
– Det har vært ganske vilt overalt. Vi har opplevd tilsvarende i Australia og i deler av USA også. Det hjelper på at yngre mennesker oppdager Toto, og at de eldre gjenoppdager våre eldre skiver. En låt som for eksempel «Africa» gir oss stadig vekk ny vind i seilene.
– Jeg leste nylig at den låta spilles kontinuerlig, 24/7/365, i Namibia et sted?
– Riktig, «Africa» går på loop uten stopp «down in Africa». Det er sprøtt, og morsomt. Men jeg er glad jeg ikke bor rett ved høyttalerne der, haha!
– På fjorårets turnè, som fansen nå kan se på den nye DVDen «40 Tours Around The Sun» (som anmeldes her!), spiller dere mange låter som de fleste i salen, utenom hardcorefansen, knapt hadde hørt før, i stedet for den vanlige hitparaden.
– Ja, vi har et massivt arsenal av låter å velge fra – vi har femten egne studioskiver pluss utallige andre skiver og prosjekter vi har vært involvert i, så det blir kjedelig for både fans og band om vi skulle kjørt et Greatest Hits-set på hver eneste turne. Det er moro for alle at vi plukker frem noen låter som vi ikke har spilt tidligere, eller som vi ikke har spilt på mange år. Og vi har også et band fullt av musikere som kan spille bortimot hva som helst, vi kan velge absolutt hva som helst fra tidligere skiver, og dette bandet er fullt i stand til å spille det, vi har ingen begrensninger sånn sett.
– Og du er også like komfortabel med å synge hva som helst, også låter fra dine forgjengere som Bobby Kimball og Fergie Fredriksen?
– Joda, selv om vi nå for tiden endrer litt på tonearten om det skulle være nødvendig, jeg er ikke tenåring lenger. Men vi får det til, vi må bare justere rekkefølgen og ta litt hensyn, så går det helt fint. Til og med i gamle dager var det nærmest umulig å gjenskape all vokalen eksakt, men da tok vi ikke hensyn til det. Nå tar vi det mer seriøst, legger litt tanke bak setlista og om nødvendig legger vi låta ned en halvtone, uten at det er noen stor greie.
– Har dere noe spesielt forhold til Nederland eller Amsterdam siden dere valgte å filme en konsert der?
– Egentlig ikke, utenom at Amsterdam er en fantastisk fin by, og at det konsertlokalet var ypperlig egnet for å filme en konsert. At vi hadde 18000 entusiastiske fans i et utsolgt lokale var heller ingen ulempe! Så det ble en veldig spesiell kveld foran et veldig spesielt publikum, og det var flaks at vi klarte å få foreviget en slik magisk aften.
– Dere kommer tilbake til Norge for tre konserter i juni. Hva kan vi forvente denne gangen, spiller dere andre låter nå?
– Vi har gjort litt om på setlista, og det er noe nytt materiale som vi har tatt inn til denne turnèen. Det er selvsagt en håndfull av de største hitene som alle forventer og som vi bare må spille hver gang, men ellers kan vi tillate oss det meste. David (Paich, keyboard og orginalmedlem) er ikke med oss denne gangen, han tar en liten pause, så vi har med oss en ung kar ved navn Dominique Talpin som vikar denne gang, og han er helt fantastisk, det kan du bare glede deg til å høre!
– Hva skjer med David? Han har ikke turnert med dere siden i sommer? Går det bra med ham?
– Jada, han har hatt litt helseproblemer og følte behov for å ta en pause, men det går greit med ham. Han kommer tilbake når han har fått restituert seg.
– Men dere vet ikke når?
– Nei, vi har ikke fått noen eksakt dato, men han kommer når han er klar.
– Hva er Totos planer for 2019?
– Vi skal turnere i Europa i sommer, og så er det USA i høst. Utover det vet jeg ikke pr nå (mars).
– Dere har spilt ofte i Norge, men rekker du noengang å få sett noe av byen og landet utenom flyplassene, hotellene og konsertstedet?
– Ikke så ofte som jeg skulle ønske! Det er ikke mye fritid, når vi turnerer har vi med oss dusinvis av folk som skal ha hotellrom, middag og lønn hver dag uansett om vi spiller konserter eller ikke, derfor er det ikke så mange fridager på en turne. Det hender jo, men jeg må vanligvis ta det helt med ro når vi har en etterlengtet fridag, for å spare stemmen og være maksimalt uthvilt til neste konsert, derfor er jeg ikke så ofte med når de andre drar ut for å gjøre noe på en fridag.
– Har dere diskutert å lage en ny skive? Det er jo blitt noen år siden «XIV».
– Vel, vi har jo forsåvidt nylig lagd «Old Is New» som er en ny skive med ti låter, som er en del av boksen «All In». Utover det har vi ingen konkrete planer om å gå i studio med det aller første, men vi har alltid nok av ideer til nye låter.
– Du må fortelle mer om de nye låtene på «Old Is New». Jeg har skjønt at fem av de er gamle låter dere nå har fullført med Mike og Jeff (Porcaro, på henholdsvis bass og trommer, og som døde i henholdsvis 2015 og 1992.)
– Vi hadde en idè om å høre igjennom gamle opptak for å se om det var noe der som vi kunne bruke, og det var en oppgave jeg fikk delegert. Jeg fant flere opptak som manglet både vokal og melodilinje og tekst, mye av det var bare ment som demoer, eller uferdige låtutkast, som vi aldri hadde jobbet videre med. Men nå satte vi i gang – vi skrev om refrenger og fullførte tekster og melodier, vi spilte inn gitarer og keyboards på nytt, vi la på vokal og gjorde omsider låtene ferdige. Det er i praksis fem helt nye låter, men med de opprinnelige rytmesporene intakt.
– Det må ha føltes rart, og emosjonelt for dere, å spille inn låter med Jeff og Mike, som om de fortsatt var blant dere?
– Det var det! Kanskje spesielt for Steve (Porcaro) å jobbe videre sammen med sine to avdøde brødre. Men det var samtidig utrolig kult.
– På de resterende fem låtene er det nåværende trommis Shannon Forrest som sitter bak slagverket, og han er vel kanskje den som har vært nærmest til å gjenskape Jeffs totalt unike groove. Hvordan vil du sammenligne de to?
– Du sa det godt der – Shannon er også av den gamle skolen trommiser, hvor det viktigste er å legge et solid og enkelt groove som fundament for resten av bandet, som Jeff gjorde, så de to deler definitivt et musikalsk DNA. I kontrast til en trommis som Simon (Phillips, trommer 1997-2011), som er en mer flashy og visuell spiller. Jeff var i større grad en lagspiller, og det samme gjelder Shannon.
– Jeff er kanskje den mest respekterte trommisen i rockens historie, i hvert fall blant andre trommiser og musikere.
– En av de, definitivt!
– Foreløpig er «Old Is New»-skiva eksklusivt tilgjengelig i boksen «All In» – kommer den til å bli utgitt separat, eller må fansen faktisk kjøpe hele boksen, med masse skiver de allerede har, en gang til?
– Joda, den kommer, antagelig i løpet av sommeren!
– Hva har ført Toto tilbake til Sony Music etter 20 år, når forrige studioskive «XIV» kom på det italienske selskapet Frontiers? Det var jo et ganske bittert brudd mellom dere sist…
– Det var noe som jeg tror startet da vi gjorde 35-årsjubileet vårt, og de var interessert i å jobbe sammen med oss igjen. Frontiers ga ut «Falling In Between» og «XIV», men da den kontrakten utløp, falt det seg naturlig å snakke sammen med Sony igjen, for vår felles historie strekker seg langt tilbake.
– Steve Lukather nevnte nylig at det var et potensielt søksmål mot Toto på gang, og det hørtes virkelig truende ut. Men han var veldig lite konkret – kan du si noe om dette?
– Jeg kjenner ikke så veldig godt til detaljene, men jeg kan si at det er Jeff Porcaro’s enke som lager bråk. Men hva som egentlig er problemet eller hva hun egentlig vil, tør jeg nesten ikke si noe offentlig om. Det har pågått i flere år, men jeg har håp om at vi skal klare å komme til enighet før det kommer til noe rettsak.
– De siste to gangene jeg har sett deg her i Oslo har vært foran 10000 i Spektrum med Toto, og foran 300 på John Dee, i CWF med (ex-Chicago-vokalist) Bill Champlin og gitarist Peter Friestedt. Hvordan kom denne konstellasjonen sammen?
– Det var noe som oppsto på siden, det var i utgangspunktet ment som et slags semi-soloprosjekt, totalt urelatert til Toto som jeg kunne sysle med på fritiden. Jeg jobbet sammen med Peter og Bill allerede før jeg kom tilbake til Toto, så skiva og turnéen var egentlig en fullførelse av noe vi hadde påbegynt før den tid. Men det siste året har jeg vært så travelt opptatt med Toto at jeg har ikke hatt tid til å gjøre noe mer med Bill og Peter. Men ja, det var definitivt merkelig å gå fra å spille til et massivt folkehav hver kveld, til å spille foran 300 stykker.
– Noen planer om å gjøre noe mer med Bill og Peter når Toto tar en pause?
– Nei, vi har snakket vagt om det, men ingen konkrete planer.
– Noen andre prosjekter eller soloskiver du kan fortelle oss om?
– Ja, jeg har en ny soloskive på gang som jeg har syslet med i lang tid nå, men nå begynner den å ta form, så jeg regner med at den er ute mot slutten av året, eller i starten av 2020.
– Er det noen skiver du har gjort som du føler ble oversett? Skiver som ikke fikk den oppmerksomheten du føler de fortjente?
– Hmmnei, ikke egentlig. Det som skjer, det skjer, og jeg er alltid mest entusiastisk for nye låter mens de blir skrevet og spilt inn. Jeg pleier nesten aldri å høre på mine eldre skiver etter at de først er utgitt, og da er det vanskelig å i ettertid tenke at ‘Faen, dette burde ha vært en hit!’. Jeg blir ikke oppspilt over egne skiver årevis etterpå.
– Jeg har hørt en del på den første «Vertigo»-skiva di, og det er noen låter der som jeg føler burde vært radiohits.
– Det var en skive med låter skrevet av andre, coverlåter, og dermed er jeg ikke så knyttet til den. Men joda, noen av de var ganske bra, selv om jeg på stående fot ikke kan nevne en eneste låt fra den skiva!
– «More Than Enough» er en højdare.
– Den ja! Riktig, den er knallbra!
– Det er ikke ofte at jeg bruker setningen ‘Jeg er stor fan av din far!’ når jeg gjør intervjuer – men nå har tiden kommet. Hvordan har det påvirket din karriere at du er sønn av en av vår tids største komponister? (For de uinnvidde, Joseph er sønn av John Williams, mannen bak nesten all filmmusikk du kan komme på – fra «Star Wars», «Superman», Indiana Jones- og Harry Potter-filmene til «E.T», «Schindlers Liste» og «Haisommer» – og hundrevis av andre filmer.)
– Hvordan det har påvirket min karriere…? Hm. Vel…
– La meg spørre på en annen måte; Hvis John Williams ikke hadde vært en verdensberømt komponist, men en trailersjåfør, ville da likevel Joseph Williams vært vokalisten i Toto?
(Stillhet i mange sekunder.)
– Hahahaha! Nei, antagelig ikke! Men jeg vokste opp i et hus hvor alt dreide seg om musikk, det var som vårt andre språk, og musikken sto på hele tiden, all slags musikk. Og det var ikke bare min far, men min mor var også i bransjen. Hun var sanger og scenekunstner. Påvirkningen var konstant. Mine besteforeldre var også musikere og skuespillere og kunstnere! Min far var mye bortreist, og det jeg gjør pr idag er nok mer inspirert av min mor enn av min far – jeg ville også stå på en scene og synge! Før jeg kom så langt jobbet noen år som komponist for TV-produksjoner, noe som var veldig lærerikt for meg, og jeg fikk mange tips og råd fra min far. Så nei – hvis han ikke hadde vært komponist, hadde nok antagelig jeg også endt opp som trailersjåfør!
– Apropos komponering, så oppdaget jeg i går at du er faktisk kreditert som komponist på Star Wars-filmen «Return of the Jedi»?!
– Det stemmer, men det ble dessverre fjernet da de lagde en spesialversjon av filmen. Men ja, jeg kan i hvert fall skryte av at jeg jobbet på orginalversjonen av filmen.
Først publisert i Norway Rock Magazine #2/2019