Threshold | Dividing Lines

Nuclear Blast

Fem år har det gått siden det britiske prog metal-bandet Threshold leverte sitt storartede konseptalbum “Legends of the Shires”. Oppfølgeren, og nummer tolv i rekken, “Dividing Lines” beskrives som en mørkere storebror og det er nok ikke en unøyaktig beskrivelse. “Dividing Lines” er mer gitar-fokusert, mindre tangent-orientert og har lagt fra seg en del av lekenheten. Det hviler en mer alvorstynget atmosfære over denne skiva – her skal voksne menn med orden i sysakene lufte bekymringer av både personlig og global art.

Resultatet er et godt, velprodusert og gjennomført album som byr på tighte, tørre riff, en ublu rytmeseksjon og forferdelig fine vokalprestasjoner av Glynn Morgan. Åpningssporet “Haunted” setter presedensen – det er hardt, direkte og gjennomtenkt. Det følges umiddelbart opp med en litt tammere versjon av samme oppskrift og man kan begynne å lure på om Threshold har mistet litt av inspirasjonen. Heldigvis tar det seg opp med “Silenced” der de byr på mer episke melodier og temaer. Plata peaker på midten med “The Domino Effect”, en ekte prog-reise gjennom tider og teksturer, en riktig godbit for nerder og 11 minutter ble nesten litt kort (man kan jo alltids håpe at det var radio-editen). Resten av albumet blir litt repetisjon av første del, men verd å nevne er “Lost Along the Way” der gutta krutt henter litt inspo fra klassisk prog. 

Summa summarum er dette absolutt ikke et album man skal hoppe over, men det er å tøye strikken å påstå at det er et steg videre fra “Legends of the Shires”. Gitarist, produsent og grunnlegger Karl Groom legger mye sjel i spillinga og det er en fryd når han briljerer med sine smakfulle soloer. Han er også en veldig tight riffmaker, men det ble kanskje litt vel mye ensartede riff på denne utgivelsen (ensartet i prog-metal-forstand). Threshold leverer ikke til sitt fulle potensiale her, men øyeblikkene der man kan glimte det finnes spredt utover “Dividing Lines”.

4,5/6 | Linda Mills

Utgivelsesdato 18. november 2022