Frontiers
Åh herregud så møkke lei jeg er av selvparodiske tekster om en dritlekker femme fatale som dukker opp backstage etter en konsert, med fellatio av vokalisten som eneste formål. Og jeg tør nærmest garantere at den teksten (fra den musikalsk sterke åpninga «Trouble In A Red Dress») ikke blir en realitet så lenge du heter Nigel, ser ut som en middelaldrende rørlegger uten hals og spiller i en ny engelsk AOR-trio med det selvparodiske/ironiske navnet Three Lions. Det er et par gamle kjenninger her, gitarist Vinny Burns (ex-Asia) og trommis Greg Morgan har begge fortid i band som Dare og Ten, og da får du også en ganske grei pekepinn om hvordan dette låter, selv om de blir markedsført ‘for fans av Whitesnake og UFO’. Nykommeren her er den nevnte vokalist/bassist/rørlegger Nigel Bailey, som har en sterk og klar stemme, tidvis kan han minne om John Wetton. Siden skiva er utgitt på Frontiers, er den selvsagt produsert av Alessandro Del Vecchio (når sover egentlig den mannen?) som også bidrar med keyboards og låtskriving. Det er likevel Burns som fremstår som stjerna i bandet, han er en av sjangerens beste gitarister og de hulkende soloene hans bare bobler over av følelser. Låtene er stort sett melodiøs og fengende rock/AOR med sterke refrenger av det tidløse slaget som likegjerne kunne vært innspilt for tretti år siden. Og det er her de gjør seg best, for de tilfellene hvor de beveger seg utenfor komfortsonen (den mørke «Twisted Soul», den liksom-orientalske «Kathmandu» og den raske hardrockeren «Hellfire Highway») er de svakeste låtene på skiva.
Det blir en ballade eller to for mange, noe som bremser skiva litt opp i andre halvdel, det hadde kanskje holdt med nydelige «Winter Sun» (uten tvil den mest Dare-aktige låta), selv om den Foreignerske «Two Hearts Beat As One» også forsvarer plassen. Med nesten en times spilletid ville de nok vært tjent med å kutte ut 2-3 av de svakeste låtene og dermed fått en høyere score, men jevnt over er dette ei skive som er lett å like, og som vokser for hver gang jeg hører på den. Hyggelig overraskelse og godkjent debut, med jevnt over sterke låter, selv om de mangler den helt store killeren. Three Lions har nok fortsatt mer å gå på.
4/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 18.april 2014