The Wildhearts | Renaissance Men

Graphite Records

Nøyaktig ti år siden har det gått siden deres siste utgivelse, den møysommelige titulerte «Chutzpah!», og selv om det har gått forholdsvis rolig i The Wildhearts-leiren siden den gang har sjefen sjøl Ginger holdt seg i geskjeft med sine sedvanlige mengder av egne prosjekter. Men nå er det endelig tid for hovedgeskjeften nok en gang, og det var på høy tid. Gledelig nok har de gått bort i fra det latterlige forsøket på «modernisering» fra siste korsvei og kastet all elektronika-tjafs på båten for å konsentrere seg om det de virkelig kan; Nemlig rock.

Det begynner veldig friskt i åpneren «Dislocated» med et sjokkerende fett lydbilde og et riff og vers som oser baller og et band i storform før det slår over i et mellomspill og refreng så melodisk som omtrent bare Ginger & Co kan koke sammen i løpet av noen få sekunder uten at det låter rart. Totalt får vi en fem minutter og 51 sekunders lang langfinger til resten av verden og ikke minst en helt usaklig fet start på herligheten. Oppfølgeren «Let ‘Em Go» er så absolutt en verdig oppfølger med sitt fotball-vennlige refreng (at ingen britiske lag har hyra inn The Wildhearts for å lage sin hymne for lengst skjønner jeg ingenting av), og jeg blir sparka rett tilbake til ’95 og bekymringsfrie somre.

Skulle nok ønske de hadde holdt seg for gode for «nå er vi tilbake og ingenting kan stoppe oss»-floskelen i tittelsporet, men låta er absolutt kul nok så jeg lar det passere. Andre høydepunkter som kan nevnes er AC/DC-hyllesten «Diagnosis», den lett hypre «My Kinda Movie» som samtidig lener seg på klassikeren «Suckerpunch» og ikke minst låta som beskriver hele bandet aller best – «Little Flower». Et hinsides fengende melodisk refreng som går over i et tungt og fett vers er det ikke mange andre band som gjør like fett som The Wildhearts. Mer fotballkompabilitet i «Emergency (Fentanyl Babylon)», en dose galskap i «My Side Of The Bed» før det hele roes i land med stil av «Pilo Erection» og vi kan med glede ønske Ginger & Co hjertelig velkommen tilbake! 5/6 | Sven O Skulbørstad

Utgivelsesdato 03.mai 2019

Intervju med Ginger? Seff! Her!