The Smashing Pumpkins | Shiny and Oh So Bright, Vol. 1 / LP: No Past. No Future. No Sun.

Napalm 

The Smashing Pumpkins’ “Shiny And Oh So Bright Vol 1/LP: No Past. No Future. No Sun” er nå i handelen. Plata, som er bandets tiende, byr på åtte låter hvorav seks av dem holder seg under fem minutter. Det er med andre ord et kort og effektivt album vi har med å gjøre. Med de poprock-vennlige tonene til “Knights of Malta” legger Billy Corgan lista for det som følger. “Shiny And Oh So Bright” er nemlig et godt stykke unna “Machina/The Machines Of God” (2000) og “Oceania” (2012). Dette bekreftes med “Silvery Sometimes (Ghosts)”, platas andrespor og andresingel, og en låt som fører tankene til “Mellon Collie and the Infinite Sadness”s “1979”. Dernest kommer “Travels”, hvis durmelankolske drag vekker U2-assosiasjoner, før den rifforienterte og betydelig tyngre førstesingelen “Solara” klinger inn og minner oss om 1995s “Bullet With Butterfly Wings”. Med klangtunge elpiano-toner og galopperende taktslagsrytmikk bringes vi med “Alienation” tilbake til det mer lavmælte og popvennlige, men like rundt hjørnet er “Marchin’ On”, albumets tøffeste låt, med vers i stoner-rock-ånd og innslag av heavy metal i midtsekvensen. “With Sympathy” tar opp tråden fra “Travels”’ durmelankoli, før gitartunge “Seek and You Shall Destroy” inntrer, toner ut og vitner om Corgans tungrock-aspirasjoner.

Den økonomiske men like fullt effektive bruken av synthesizere gjør “Seek and You Shall Destroy” til en verdig avslutning på en solid Smashing Pumpkins-plate. “Shiny And Oh So Bright Vol 1/LP: No Past. No Future. No Sun” er et velkomponert, velspilt og velprodusert album som trolig kommer til å gå rett hjem hos fansen. Den er også akkurat passe variert.

4/6 | Bjørn David Dolmen

Utgivelsesdato 16.november