The Quireboys + Electric Boys @ John Dee, Oslo

Lørdag 31.august 2019

Det var budt opp til fest for å markere 25 års jubileum for nedleggelsen av Lusa Lottes Pøbb i samarbeid med Rock n Roll Junkies og Live Wire Booking. Det burde vel kanskje vært gravøl, men det er lov å være positiv. Og positive har virkelig arrangøren vært, når de trommer sammen til et slikt jubileumslag. Kvelden startet med Rock DJ fra Oslo Rock Dealers i Kjøkkenet og stemning ble dratt i gang med gamle metallklassikere. Her var det også fullt trøkk i pausene og afterparty utover i de små timer.

Coverman – A tribute To the Gods of Rock (4/6) åpnet ballet med enda flere metallklassikere fra scenen på John Dee, og de dro riktig godt i gang stemningen. Partyfaktor og allsang med et voksent publikum i alle størrelser og fasonger som gjestet lokalene denne kvelden og mange kjente ansikter fra tidenes rockepub i Oslo.

Etter en liten tur på Kjøkkenet med metall-klassikere fra Oslo Rock Dealers DJ, så stod Electric Boys (4/6) på scenen. Det er 10 år siden dette svenske bandet startet opp igjen etter en knall karriere fra 1988 til 1994. Med en frontmann og låtskriver som Conny Bloom måtte dette bli bra. Deres siste album har fått strålende kritikker, og bandet skal turnere ut hele 2019. Det begynte faktisk litt forsiktig, men etter å ha dratt i gang låta «Gone Gone Gone», som ifølge Bloom selv handler om deres avdøde saxofonist, ble publikum løftet til de store høyder med temposkifter, funky rytmer, minnet noen ganger om Uriah Heep (uten tangenter) og noen ganger Kinks. Gitarsoloer rett fra 80-tallet, og på den lengste soloen med Bloom så begynte jeg å se etter Bonamassa, for det hørtes litt slik ut. Etter denne låta var hverken publikum eller bandet nedpå før de hadde dratt konserten ut i det lengste og med tema fra «Jesus Christ Superstar» som en tøff avslutning. En sterk 4 som hadde blitt 4,5 hvis det hadde vært mer trøkk i åpningen

Etter en liten tur på kjøkkenet igjen, med flere metallklassikere, så stod The Quireboys (5/6) på scenen. De dro i gang med intro og inn kom frontmann og vokalist Spike (Jonathan Gray). Selv med bandasje på høyre hånd, mange lag med klær på seg og «skaut» på hodet, så stod hverken mann eller mikrofonstativ stille ett sekund. Her snakker vi publikumstekke og innlevelse. Dette kan Spike virkelig. De rolige sangene, eller balladene som mange kaller det, endte opp i soloer som tok helt av og holdt publikum på tærne og med ståpels på rygg og armer. Med låter som «Take Me Home», «Mona Lisa Smiled», «Hey You» og mange flere, med soloer både fra Gibson og Fender og uavbrutt bankende elektrisk piano og trommesett ble dette en svett kveld. Hverken Spike eller publikum klarte å stå stille, selv om han klagde på at han frøs på scenen, så forsvant det noen lag med plagg og noen glam-skjerf. Spike måtte påpeke at videoen til «Mona Lisa Smiled» var laget på en berømt båt i Norge (Skibladner på Mjøsa). Ekstranummer ble det også tid til, og til slutt dro de i gang med låta «Sex Party,» hvor Spike blunket til damene blant publikum og sa ‘See you at the bar later’. En konsert uten dødpunkter og med alt en glamrock-konsert skal inneholde.

Tekst: Gjermund Ingolfstad
Foto: Anine Desire

,