The Night Flight Orchestra | Aeromantic

Nuclear Blast

Med nå femte skive i nattkofferten er det vel på tide å slutte med betegnelsen ‘sideprosjekt’ på dette orkesteret. Opprinnelig ble bandet stifta som en slags ventil for å kunne vise mer melodiøse sider utenfor rammene av hva de involverte kunne tillate seg ellers i sine respektive, hardere band – og resultatet ble noe ganske annet enn Soilwork, Arch Enemy og King Diamond, hvilke inkludereres i band gjengen er/har vært medlemmer av. Snarere lenes det langt mer mot AOR-tradisjonen i stil med ELO og Journey, med ikke så reint lite både ABBA og discopop i vindkastene. Det er i og for seg greit at årets slipp legger fint lite, om noe, nytt på bordet – de skal heller derimot få heder for å holde seg til initialoppskrifta – men i mine ører har de truffet bedre på tidligere skiver. Det virker mindre inspirert enn før; låtene bobler ikke like godt, bandet sprudler ikke i samme grad og Björn Strids vokal bruker ikke samme spekteret like lekent som hva en har blitt bortskjemt med. Bevares, dette holder ennå høy standard, men noe av det fandenivoldske glimtet i øyet er mer fraværende, og for mine ører er dette en såpass viktig faktor for et slikt band. Totalt sett ei god nok skive fra et særs godt orkester, men altså med noe lavere x-faktor enn påkrevd, og vi tipper det er et bittelite hvileskjær på veien.

4/6 | Wilfred Fruke

Utgivelsesdato 28.februar 2020

,