The New Death Cult – Romvesener på intergalaktisk turné 

Når vi får noe så sjeldent som et utenomjordisk besøk må man jo gjøre alt i sin makt for å få noen ord om hvordan ting er på planeten Netuluna i Andromeda-galaksen. Vi fikk en meget trivelig samtale med frontfigur Alpha og rytmist Delta i anledning releasekonserten av deres debutalbum på Parkteatret, og heldigvis husket undertegnede på oversettelsesderivatoren så vi kunne forstå hverandre.

Tekst: Sven Olav Skulbørstad
Fotos: Anine Desire 

– Kan dere ta oss tilbake til starten, hvordan og hvorfor dere startet opp? 
(Alpha:) – Vi begynte å lage musikk sammen i 2015, og hadde et ønske om å lage noe nytt og spennende for oss selv. Vi er fire individer med veldig forskjellig bakgrunn, både musikalsk og erfaringsmessig – så det var egentlig bare et felles ønske om å lage kul rock som passet alle. Vi lagde noen demolåter sammen som utgjorde ryggraden i debutplata og tok det derifra. 
– Dere har da sikkert erfaring fra tidligere band?
– Ja, vi har vært i flere band tidligere med veldig variert bakgrunn med stort spekter musikalsk. Når vi skriver gjør vi det stort sett ut ifra en veldig sterk låtstruktur som ligger i bakgrunnen og putter inn de ulike influensene i måten vi lager og spiller ting på. Det kan være noe som enkelt som måten trommene kommer inn på med sin vibe hvis du skjønner.
– Da skriver dere låtene sammen hvis jeg forstår det riktig?
– Stemmer, eller utarbeider låtene sammen i hvertfall.
– Dere skjuler identiteten deres for oss jordlige, hvordan kom den idéen opp og hvorfor?
– Den kom veldig tidlig, allerede i forbindelse med de første låtene vi gjorde faktisk. Og fra den gangen frem til i dag har vi fått tilpasset det og perfeksjonert det frem til i dag. Det er jo et image som overrasker mange, fordi det ser såpass heavy ut uten at musikken nødvendigvis er like tung. Vi syntes at det kanskje kunne se litt vel brutalt ut med hodeskallemaskene, og det er grunnen til at vi la til farger. Vi har også med blacklights på scenen som fargene reagerer på og lyser opp ekstra. Det ser ganske så kult ut, og ettersom mobilkameraer ikke helt fanger det opp er det en ekstra grunn til å komme og se med egne øyne. Et ekstra argument for å komme seg på konsert.
– Du må fortelle litt om planeten dere kommer ifra, Netuluna?
– Den ligger i Andromeda-galaksen men er ikke oppdaget enda. 
– Jeg vil tippe at dere har latt dere inspirere av Ghost hva maskering og skjult identitet gjelder, og er dere allerede lei det spørsmålet?
– Vi er jo fans av Ghost og synes det er fett, og har allerede fått flere YouTube-kommentarer om at vi er ripoff av de – en setning som sitter løst for flere. Men jeg synes allikevel at det er annerledes, musikken er definitivt annerledes blant annet. Når det er sagt finnes det langt verre ting å bli sammenlignet med enn Ghost, så det lever vi ganske fint med. Det er bare bra at folk spør.

– Har dere noe definitivt mål om hvor langt dere vil nå med The New Death Cult?
– Ut i stratosfæren, gjennom Melkeveien og ut til andre galakser og skape universell fred på veien.
– Er det jordisk turné på trappene eller er det bare kveldens konsert dere har planlagt for tiden?
Oslo i kveld, også skal vi en tur til Hulen i Bergen tidlig oktober. Deretter skal vi sette oss ned og legge planene for veien videre. Der er ingenting bekreftet, men 2020 blir et veldig spennende år for oss her på planeten. Det er helt naturlig for oss å dra ut på turné nå og gjøre noen festivaljobber til sommeren.
Skiva har jo fått utelukkende knallanmeldelser som jeg har sett og har blitt veldig godt mottatt, så jeg vil tippe at det ikke blir noe problem å booke steder for dere?
– Det har vi fått med oss, men samtidig har vi også fått noen reaksjoner i og med at vi er signa på Indie Recordings som vanligvis har langt mer brutale band i sin portefølje enn oss. Jeg har sett anmeldelser hvor de mener at vi låter akkurat som Foo Fighters av alle ting og har gitt terningkast tre. Da er det vel snakk om at ørene til anmelder ikke er helt med på rockesjangeren men er vant til black- og death metal. Men de aller, aller fleste forstår det og setter pris på hva det er. Metal Hammer i både Italia og England har gitt veldig positive anmeldelser, og ikke minst dere (Sjekk her!) – og det setter vi selvfølgelig stor pris på.
– Hvor lenge har dere vært et fungerende konsertband?
– Vi startet for alvor først nå i sommer, men har gjort noen få show tidligere. I vinter spilte vi på et par showcase-tilstelninger, blant annet på Inferno sin. Vi gjorde også Malakoff-festivalen i Nordfjordeid og sto på plakaten sammen med Kvelertak og Sigrid og ble tatt veldig godt i mot. Jeg vil vel tro at vi sjangermessig ligger et sted midt i mellom musikalsk, så det passet i den forstand veldig godt. Det er et veldig ungt publikum som er åpne til mye forskjellig, så det var veldig fint at vi kunne presentere oss der i forkant av slippet. Litt gøy å havne på en sånn plakat uten skiva ute, kun et par singler, og vi var veldig fornøyde med det.

Helt ut av det blå manifisterte her rytmeholder Delta seg ved siden av Alpha og holdt på å skremme vannet av undertegnede, men heldigvis skulle det vise seg at han var akkurat like trivelig og lite fiendtlig som frontfiguren.

(Delta:) – Vi fikk en fløtespot på Malakoff, spilte halv ti på kvelden på amfiscenen. Det var rett og slett magisk.
(Alpha:) – Og siden det har vi vært to turer i Tyskland, hvor vi først spilte på Summer Of Breeze-festivalen som ligger helt nede i Bayern og sist i Hamburg der vi spilte på en showcase for Reperbahn-festivalen.
– Og dere blir godt tatt imot på andre distrikter på planeten også i tillegg til de nevnte fra Italia og England?
(Alpha:) – Ja, av alt jeg har sett har det stort sett vært bra anmeldelser i alt fra nettsider til blogger og liknende. Det var en blekke i England som kun kommer i trykt format der de ga oss fem av fem, så det er over all forventning. Sånt får vi ofte tilsendt fra plateselskapet som faksimile da vi nødvendigvis ikke får med oss alt, og det er gøy.
(Delta:) – Jeg må nevne Summer Breeze som kanskje var en av de kuleste giggene vi har gjort, midt på dagen på en scene foran rundt 2000 folk som stagediva og skapte sinnsyk stemning. Et par av de kom til og med med masker så det var kult. Reperbahn var også veldig fett. En liten rockebule men et kult show. Omtrent like stort som backstagen her, inkludert toalettet.
– Vi må tilbake til imaget og maskene; Er dere like nøye på å holde på anonymiteten som nevnte Ghost? Og er det mulig i disse internett-dager?
(Alpha:) – Utad er vi veldig nøye på det, men ovenfor venner og kjente er vi ikke så nøye på det. Litt vanskelig spørsmål å svare på, men vi er helt klart bevisste på det.
(Delta:) – Vi har jo måttet benytte oss av private kanaler for å spre musikken, ettersom den ikke sprer seg selv – og i den forstand har anonymitets-biten vært litt forvirrende. Men det som er kult er at våre venner har skjønt at det skjer noe med oss, men ikke helt hva eller hvordan. De fleste skjønner at vi har noe med dette å gjøre, men har ikke helt knekt koden på hvordan vi er med. Det skaper en ekstra spenning når våre nærmeste spør om jeg er med og jeg kan svare “tja, kanskje?”. Å ikke gi et sikkert svar gjør noe med hele opplegget. “Er du fan eller er du med?” får jeg høre ofte.
– Og dette var klart helt fra starten av da skjønner jeg?
(Delta:) – Ja, som Alpha nevnte har vi holdt på noen år med dette, og fordelen av å ha holdt på såpass lenge før vi i år startet opp med å spille live og gi ut skive er at alt lå klart når vi presenterte oss. Idéene og imaget pluss det meste av musikken har vært klar lenge.
– Hvordan gikk innspillingsprosessen for seg?
(Alpha:) – Vi hadde en versjon klar som en slags preprod som vi hadde ambisjoner om å gi ut, men den var ikke helt ferdig. Men vi sendte den inn til en By:Larm-konkurranse uten å tenke noe mer over det før vi ble kontaktet av Indie som likte den veldig godt. Vi fikk et møte med de og de ville gi den ut, men ville også at vi skulle ta det helt fra starten av – altså begynne på nytt. Så resultatet er omtrent helt likt som preprodden, med kun et par nye låter og med vesentlig bedre lyd. Vi spilte inn i Rough Sound, og brukte så mye vintageutstyr vi kunne for å få et særegent lydbilde. Vi ville gjerne ha 90 talls-estetikken på skiva, og synes vi fikk til akkurat det. Dette begynte vel tidlig 2017 og vi fikk plata fiks ferdig i hånd mot slutten av fjoråret.
(Delta:) – Grovjobbinga begynte vel februar/mars 2017, og det gikk mye tid til venting på grunn av utsettelser underveis. Men da kunne vi bruke den tiden på å finslipe imaget og uttrykket så lenge, så det var egentlig greit.
– Hvordan ser fremtidsplanene ut?
(Alpha:) – Vi har en langsiktig plan som går i grove trekk og har en avtale om to plater til med Indie, ellers jobber vi med å booke konserter det nærmeste året. Ellers oppfordrer vi folk til å følge med på sosiale medier for å se hvor og når vi spiller, for selv om det selvfølgelig er gøy med plate og utgivelse er det konserter vi lever av og driver med. Vi er kjempefornøyde med skiva, men låtene får ekstra liv live. Så kom på konsert!

Først publisert i Norway Rock Magazine #4/2019