The Musical Box @ Sentrum Scene, Oslo

Onsdag 26.september 2018I over to tiår har fans av 70-talls Genesis strømmet til konserthaller verden over for å se kanadiske The Musical Box fremføre sin hyllest til Genesis  – for dette er ikke noe vanlig tributeband, de har vært en eksakt replika, så nært det er teknisk mulig å oppleve en konsert med Peter Gabriel-epoken av Genesis. De har hatt kostymene, de har hatt de samme  bildene på storskjerm som Genesis brukte den gang da. Deres tidligere turnéer har gjenskapt noen av Genesis’ turnéer fra 70-tallet, ikke bare med setlista, men også det Gabriel sa mellom låtene, gjentas. Satt på spissen; hvis Steve Hackett sleit en streng under «Firth Of Fifth» på konserten i Toronto i november 1973, så gjorde TMB-gitaristen også det. Hvis Tony Banks spilte feil på «The Cinema Show» på konserten i Bristol i januar 1974, så gjorde TMB-keyboardisten også det. Du skjønner tegninga?

Denne onsdagskvelden i Oslo var omgitt av hemmelighetskremmeri, da det var turnéåpning og avduking av deres nye show, og ingen lot på forhånd til å vite hva som kom til å bli spilt. Ryktene sa at de nå skulle bevege seg litt utenfor komfortsonen, og det skal gudene vite at de gjorde. Første del av showet besto nemlig av en lang og hovedsakelig instrumental medley av låter fra de Phil Collins-frontede skivene «A Trick Of The Tail» og «Wind & Wuthering», og det var tydelig at The Musical Box hadde droppet det visuelle aspektet – for ellers så det merkelig ut at «Phil Collins» bytta på å spille keyboards og synge. Act 2 besto av utdrag fra «The Lamb Lies Down On Broadway» før det var pause. Og i pausen summet det iltert i foajéen på Sentrum Scene, for mange av fansen var langtfra fornøyde. Og ankepunktet var ikke bare at The Musical Box hadde droppet showet som har satt de i særklasse og løftet de høyt over tributebandene, med dette hadde de egentlig redusert seg selv til å være ett av mange Genesis-tributebands. Og det som verre var; de var ikke engang et spesielt bra Genesis-tributeband, for dette låt famlende og usikkert, og feilene florerte. (Ok, trommisen skal få godkjent.) Hadde det enda bare vært premierenerver, men når frontmann Denis fremstår uinspirert og lei allerede første kvelden på en ny turné, burde varsellampene blinke.

Håpet var at det skulle ta seg opp etter pause, for vi som har sett dette bandet før, vet at de kan være vanvittig bra når de fikk oss inn i tidsmaskinen. Men det var de ikke i kveld, og tidsmaskinen var parkert hjemme i Montreal. Tredje del var forholdsvis obskure låter, med unntak av «The Cinema Show». (Om du ikke har skjønt det, er dette rettet mot hardcorefans av Genesis. Noviser som kommer dit og roper på «We Can’t Dance» eller «Invisible Touch» ville blitt overfalt, rullet i tjære og fjær og kjeppjaget fra Arbeidersamfunnets Plass til Nittedal.) Vi fikk en premiere på «After The Ordeal», som Genesis selv aldri spilte live. Men fortsatt låt alt slapt, overgangene satt ikke, de var ikke samspilte, og vokalisten var i beste fall ujevn. Ekstranumrene «Dance On A Volcano» og «The Musical Box» rettet kanskje opp inntrykket littegrann, men da var det altfor seint.

Man kan i det minste gi The Musical Box kred for at de prøvde å bevege seg utenfor boksen, men dette funket dessverre ikke – de har fjernet det som gjorde dem unike, og det nye konseptet har redusert dem til et helt ordinært midt-på-treet Genesis-tributeband.

Og til slutt minner vi om at en viss Steve Hackett skal spille hele «Selling England By The Pound» på Rockefeller 14.mai. Just sayin’. 2,5/6

Tekst: Geir Amundsen
Foto: Anne-Marie Forker