Kategorier
Intervjuer

The Hu – Hvor øst møter vest

Det mongolske bandet The HU blander heavy metal med egen tradisjonell musikk og skaper således en ny stil – såkalt «hunnu rock». Videoene til «Yuve Yuve Yu» og «Wolf Totem» er i skrivende stund sett over 58 millioner ganger på Youtube, og bandet ble nylig tildelt The Order of Genghis Khan – Mongolias mest prestisjetunge pris – for å ha satt mongolsk musikk på verdenskartet.

Det mongolske bandet The HU blander heavy metal med egen tradisjonell musikk og skaper således en ny stil – såkalt «hunnu rock». Videoene til «Yuve Yuve Yu» og «Wolf Totem» er i skrivende stund sett over 58 millioner ganger på Youtube, og bandet ble nylig tildelt The Order of Genghis Khan – Mongolias mest prestisjetunge pris – for å ha satt mongolsk musikk på verdenskartet. Vi møtte Galbadrakh Tsendbaatar (Gala) og Nyamjantsan Gelsanjarnts (Jaya) bak scenen før bandets utsolgte konsert på Rockefeller.

Tekst og foto: Anne-Marie Forker

– Dere er populære her i Norge. Hvordan opplevde dere fjorårets Tons Of Rock?
Gala:
– Jeg minnes det som en fantastisk opplevelse. Vi vet at det norske folk liker oss, og dette var merkbart under Tons Of Rock. Da vi spilte «Yuve Yuve Yu» ble vi møtt med stående ovasjoner. Det var virkelig en fin opplevelse.
– Hva innebærer egentlig strupesang?
Jaya:
– Strupesang er noe helt spesielt som er nedarvet fra våre forfedre, og det finnes to stiler med ulike variasjoner innen hver. De to stilene har hver sin pitsj – én lav og én som er høyere.
– Hvordan kan vi definere «hunnu rock»?
Gala:
– «Hunnu rock» er noe vi har skapt og som vi ønsker å ta med oss rundt i verden. Det er en syntese av gammelt og nytt, det østlige og det vestlig og det tradisjonelle og det moderne. «Hunnu rock» er en egen stil som holder sine helt egne instrumenter. Disse har ulik intonasjon.
– Fortell oss mer den såkalte ‘hestehode-fela’.
Gala:
– Instrumentet har eksistert i tusener av år. Med andre ord er det et tradisjonelt instrument, med et hode lagd av dyr – vanligvis en hest. Instrumentene vi bruker er spesiallagd for oss, og vi har alltid søkt originalitet i henhold til sound; det skal låte som var det tusenvis av år siden. Imidlertid vil vi også at østen skal møte vesten, så vi justerer instrumentene noe. Slik blir det mer rock & roll! Akkurat dette instrumentet ville vanligvis «stirret» ut mot publikum, men vi ønsker at det heller ser mot oss mens vi spiller. Vi har altså justert det, men hva sounden angår låter det tradisjonelt også gjennom vår bruk.
– Er det en metal-scene verdt å prate om i Mongolia?
Jaya:
– Jada, og den er faktisk nokså omfattende. Det er mye som skjer der nede, også i henhold til andre sjangre. The HU er et godt eksempel, ettersom vi bringer en ny stil til rocken globalt sett.
– Har dere noen favorittband når det kommer til rock og metal?
Gala:
– Slipknot, Pantera, Sepultura, Korn – listen er lang.
– Det forstår jeg godt! Hva henspiller albumtittelen på, forresten?
Jaya:
– «The Gereg» er det første reisepasset våre forfedre introduserte for verden. I det trettende århundret kunne man reise fritt, dersom man hadde et slikt for hånden. Vår nye skive er ment å symbolisere et sånt «pass» slik at vi kan dele vår musikk med verden.

– Si litt om hvordan dere komponerer musikk.
Gala:
– Vi komponerer musikken i plenum, sammen med vår produsent Dashka. Vi forener krefter med ham så vel som med våre instrumenter.
– Hva er Dashkas rolle i dette?
Jaya:
– Alt startet med Dashka, så han er helt essensiell. For ni år siden reiste han til sin fars fødeby, som også er strupesangens. Dashka fikk den åpenbaring at han måtte kombinere tradisjonell- og vestlig musikk, og brukte tiden til å søke ulike musikkstiler. I 2016 kom vi sammen og dannet bandet, men da hadde vi kjent hverandre lenge allerede. Dashka er en respektert låtskriver og produsent som har holdt det gående i over tretti år.
– Hva er det neste vi kan forvente fra The HU?
Jaya:
– 2020 blir et travelt år. Etter Europa-turneen kommer vi til å være hjemme i ti dager. Deretter går turen til Asia, Japan, Australia og Sør-Amerika. Noen større festivaler skal vi også gjøre; deriblant to konserter under Coachella.

Først publisert i Norway Rock Magazine #1/2020