Kategorier
Nyheter Skiver

The Defiants | Zokusho

The Defiants er et prosjektband bestående av folk fra Danger Danger, og debuten deres i 2016 var en av årets mest positive overraskelser. Nå er oppfølgeren ute, tittelen «Zokusho» er japansk for nettopp… ‘oppfølger’.

Frontiers

Skiva med det merkelige navnet «Zokusho» (japansk for «oppfølgeren»!) er den andre fra The Defiants, som er et sideprosjekt utelukkende bestående av folk fra Danger Danger. Vokalist Paul Laine var med i en drøy tiårsperiode og sang på fire skiver mellom 1993 og 2004, mens den svenske gitaristen Rob Marcello har vært med i Danger Danger siden 2003. Hovedlåtskriveren i begge band er bassist Bruno Ravel, og på «Zokusho» har de også fått med seg trommis Steve West – og begge disse har vært permanente medlemmer av Danger Danger siden starten i 1987. Det selvtitulerte debutalbumet var en av de største overraskelsene i musikkåret 2016, og struttet av fengende låter med digre allsangrefrenger og skarp gitarriffing. Enkelt og uorginalt, ja kanskje det, men det funker som fy til å vrenge opp, la foten gå og kauke med på smittsomme refrenger med knyttneven i været, og selvsagt en lightersvingende powerballade eller to.

«Zokusho» fortsetter der debuten slapp, og The Defiants går rett i strupen på lytteren med åpninga «Love Is The Killer», med et uimotståelig introriff komplett med bonjovi’ske ‘whoooo whoooah’ som nærmest er umulig å la være å kauke med på. Festen fortsetter med «Standing On The Edge» og «Hollywood In Headlights», før en av skivas sterkeste låter (og singelen) «Fallin’ For You», nok en låt som du helt automatisk synger med på. «Hold On Tonite» roer det hele litt ned med en AOR-ballade før det er tilbake til mer lystig festmusikk tuftet på de sorgløse 80-årene.

Selv om hele skiva er farget av den gøyale perioden før Nirvana og grungen kom og gjorde alt dystrere, så låter det ikke retro – «Alive» har en moderne gitarlyd som nesten skylder en stor takk til U2, men det funker! Og bandet leverer – Laine synger knallsterkt, og jeg blir stadig mer imponert over det Rob Marcello presterer, han spiller aldeles gnistrende. Forøvrig påfallende at han velger det samme artistnavnet som Europe’s ex-gitarist Kee Marcello, men mulig at det er en logisk forklaring på det.

Så joda, hvis du savner 80-tallets lystige og fengende rock med enorme refrenger, og er fan av band som Danger Danger, gammel Bon Jovi, Dokken og Ratt, så er dette en potensiell kandidat til Årets Skive for deg.

5/6 | Geir Amundsen

Utgivelsesdato 13.september 2019