The Dead Daisies @ Parkteateret, Oslo

Lørdag 21. april 2018

Det var aller første Norgesbesøk for den amerikansk/australske supergruppa The Dead Daisies, og velfortjent nok var Parkteateret så godt som smekkfullt på en lørdags kveld, og et særs entusiastisk publikum ga også bandet solid respons.

Nå var det riktignok enkelte i publikum som ble litt vel entusiastiske og høylytte for vokalist John Corabi (ex-Mötley Crüe, The Scream), som ikke nølte med gang på gang å sende småspydige meldinger tilbake. Men generelt var hele kvelden preget av den riktig gode stemningen som bandet kollektivt klarte å piske opp. I tillegg til Corabi var også bassist Marco Mendoza (ex-Whitesnake, Thin Lizzy, Blue Murder) flink til å kommunisere med publikum, mens den alltid like eminente Doug Aldrich (ex-Whitesnake, Revolution Saints, Dio) stort sett lar gitaren snakke for seg. Bakerst sitter bandets nyeste rekrutt, monstertrommis Deen Castronovo (ex-Journey, Ozzy, Bad English, Revolution Saints) og gjør en strålende innsats – synd han ikke fikk anledning til å synge en låt! Bandets grunnlegger, hjerne og soleklare sjef er rytmegitarist David Lowy, som setter verdensrekord i å være anonym statist i sitt eget band.

At dette er et mer enn kompetent band er det ingen tvil om, og publikum var helt med på notene, så da kom det helt an på hvilke låter som sto på setlista. Og den var hovedsakelig preget av de to nyeste skivene. Vi fikk halvparten av splitternye «Burn It Down», hvor allsanglåta «Dead And Gone» og ekstranummeret «Judgement Day» står igjen som sterkeste kort, og fem låter fra 2016s «Make Some Noise». Debutskiva er totalignorert, men den ble jo innspilt av et helt annet band med unntak av Lowy. De bruker også en del tid på å spille coverlåter av sine egne gamle helter, som The Rolling Stones’ «Bitch», Sensational Alex Harvey Bands «Midnight Moses» og siste ekstranummer, Deep Purples «Highway Star» (som for øvrig også var ekstranummeret på den forrige konserten undertegnede var på, med Satriani / Petrucci / Roth på konserthuset for en måned siden). Bandintroduksjonene var jo morsomme, hvor hvert medlem dro igang hver sin minuttlange snutt av klassikere fra Thin Lizzy, Black Sabbath, Kiss, AC/DC og Deep Purple, til full allsang fra publikum.

The Dead Daisies har haugevis av tøffe, bra og groovy låter på sine fire studioalbum – men ærlig talt har de ikke en eneste virkelig knallbra perleklassiker av en låt. Og dermed kan det bli litt langdrygt til tider, når alle låtene er høyst adekvate, men ingen er fantastiske. Hva med å inkludere noen av låtene som de har skrevet med de bandene som antagelig har fått fansen til å sjekke ut The Dead Daisies i utgangspunktet? Hadde de kjørt f.eks «Hooligans Holiday» eller «Uncle Jack» fra Corabis tid i Mötley Crüe, eller «Forevermore» eller «Good To Be Bad» fra Aldrichs tid i Whitesnake, så hadde det garantert blitt et soleklart høydepunkt for de fleste i publikum. Eller hva med å la Castronovo få komme frem og synge en Revolution Saints-låt når 2/3 av bandet allerede står på scenen? I stedet for oppbrukte Stones- og Purple-covere? De melker jo allerede bandmedlemmenes CVer for alt det er verdt på plakater og CD-stickers, så hvorfor ikke på konsertene også?

Men pirking på setlista til tross, så var det likevel en trivelig aften med særdeles god stemning, og det er all grunn til å tro at The Dead Daisies oppgraderer størrelsen på konsertlokalet til neste Norgesbesøk. Kudos og respekt til bandet for å umiddelbart komme ut i lokalet for å møte de hundre i publikum som var først inn døra denne kvelden, for fotos, autografer og utdeling av gitarplektere og plakater.

Og i neste nummer av Norway Rock Magazine kan du selvsagt lese intervju med Doug Aldrich.

4/6 | Geir Amundsen

Foto: Synne Nilsson