UMe
På tampen av 1986 kom det ut en skive som undertegnede fortsatt holder som en av tidenes beste debuter – Ikke nok med at tittelen “Mechanical Resonance” hørtes mer ut som Rush, men låtene var rocka, rootsy og hardtslående, og gutta i Tesla så ut som de kom rett ifra gata, i motsetning til spandexen og hårsprayen som dominerte rocken da. Musikken holdt et særs høyt nivå på alle plan, og oppfølgeren «The Great Radio Controversy» (1989) var ikke noe dårligere – den gikk dobbel platinium og ga også Tesla sin første hit med «Love Song». Og i 1990 var Tesla et av de aller første rockebandene som ga ut en akustisk liveskive (Five Man Acoustical Jam»), lenge før det ble en trend at alle skulle gi ut en Unplugged-skive.
Tesla fikk sjansen til å være forband til Def Leppard på deler av deres ekstremt vellykkede «Hysteria»-turne i 1987, og her ble de gode venner med Leppards gitarist Phil Collen, som over tretti år senere sitter i produsentstolen når Tesla lager sin åttende studioskive, «Shock». Og sjelden kan jeg huske at en produsent har satt et så tydelig preg på et band som allerede hadde funnet sin stil. Ikke bare har han vært med på å skrive hver eneste av de tolv låtene, han har også gitt Tesla en grundig Leppardisering. Ikke bare er mange av låtene Leppard-aktige, men lydbildet er likt – ja, til og med de karakteristiske Def Leppard-koringene er på plass.
Mange av låtene her kunne faktisk ha vært Def Leppard, om det ikke hadde vært for Jeff Keiths karismatiske stemme – men heller ikke denne er det den engang var. På de første skivene hørtes han ut som Bon Scott & Janis Joplins kjærlighetsbarn, men han skingrer atskillig vokalt i disse dager. Men, tenker du kanskje, at dette høres veldig ut som Def Leppard er vel ikke noe minus? Jo, når produsenten fjerner det meste av særpreget et band har og setter sitt eget stempel på musikken, så er det et problem. Låtene her er likevel sterkere enn på Def Leppard siste skive, men før det første er det altfor mange ballader her – tre av de syv første låtene kan falle innen denne kategorien, deriblant «Love Is A Fire» som høres ut som om de har prøvd å klone gode gamle «Love Song». Og så har vi styggedommen «California Summer Song», en hjernedød låt som får «Let’s Get Rocked» til å fortone seg som «The Gates Of Delirium» i sammenligning.
Nå er det ikke bare sorgen. De nedstemte gitarene fra de siste skivene er borte, og det er mer tilbake til et klassisk lydbilde i stedet for det ikke helt kledelige moderne soundet de har gått for siden gjenforeningen. Og vi har «The Mission» som høres ut som Tesla på sitt aller beste, en låt som kunne gått inn på hvilken som helst av de tre første skivene og hevdet seg. Men det er for få ekte Tesla-låter her, og for mange Leppard-aktige låter til at ikke dette må regnes som en skuffelse, spesielt med tanke på at det er hele fem år siden «Simplicity». Hvis du synes tanken på Teslappard høres lovende ut, så for all del, sjekk ut «Shock». Hvis du synes det høres gyselig ut, så styr unna – det låter antagelig akkurat slik som du frykter.
3,5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 8.mars 2019