Tedeschi Trucks Band @ Sentrum Scene, Oslo

Onsdag 10.april 2019

‘Alltid Beredt’ lød barndommens slagord for de av oss som tilbrakte tiden innrullert i Speider’n. Dette ordtaket var noe som kunne implementeres i en haug med situasjoner i hverdagen ble vi fortalt. Så med Baden-Powellsk utforskningstrang (dog uten uniform) bar det avgårde til Sentrum Scene for å se et band undertegnede strengt tatt kjente lite til på forhånd. Tedeschi Trucks Band er et 12-personers stort band basert på to tidligere band til hhv Susan Tedeschi og Derek Trucks som har slått seg sammen og bl.a. vunnet en Grammy for beste Blues-album i 2012. En miks av blues, americana, roots og soul er beskrivelsen som følger, en beskrivelse som viser seg ikke er helt feilaktig.

Sentrum Scene er smekkfullt, og et voksent og forventningsfullt publikum har allerede blitt varmet opp av Amund Maarud med band da vi ankommer stedet. Faktisk er lokalet så smekkfullt at det i starten er vanskelig for mine helt standard 182cm å finne et egnet sted i lokalet der man får et godt overblikk over scenen. Heldigvis er det mye bevegelse i retning bar og toalett i folketmassen, så etter litt manøvrering og sniking (og kanskje litt uhøflig brøyting) er det endelig mulig å få med seg litt musikk.

«Don’t Know What it Means» fra 2016-albumet “Let Me Get By” starter det hele, og preges av en litt ustemt saksofon som blir veldig tydelig når det er en lang solo med nevnte instrument. Scenen er nesten like smekkfull som lokalet, men de utvalgte 12 finner fint sine plasser og får en god del tilmålt tid hver utover i settet. At bandet har to trommiser/perkusjonister er et klokt valg, for å sikre strukturen i låtene som ofte glir bevisst ut i jamming. Susan Tedeschi er en særdeles dyktig vokalist, men en gang iblant er det check på alle klisjeene når det kommer til soul og blues-stemmebruken. At man har en flott vokal betyr ikke at den må vises frem bare for å vises frem til enhver tid. Og her kommer litt det store aberet for en som ikke kjenner særlig til bandet fra før: Det er veldig mange interessante partier, spesielt låta «Get What You Deserve» har et veldig rocka og kult preg over seg, men det er noe med at selve låtene forsvinner til fordel for lange og intense soloer fra de forskjellige musikerne. Dette er noe som tydeligvis settes stor pris på i salen, og hjelpes for noen flinke musikere det er, men følelsen av at dynamikken i låtene ofres på soloenes alter er tilstede gjennom hele kvelden. «When Will I Begin» er en rolig kassegitar-orientert sak som sitter som et skudd, her er det en låt som ikke går i samme fella som en del av de andre låtene gjør, og det er den som klart huskes best i ettertid.

Som nevnt er det en flokk uhyre dyktige musikere som er samlet, og gitarspillet til Derek Trucks fortjener egentlig en 6/6 om man bare skulle dømt ut ifra kunnskap og teknikk alene. Fansen får alt det de vil og mer til, men for oss nyankomne og kanskje litt utenforstående blir det litt for fremmed til at man faller pladask for det som kunne vært et spennende nytt bekjentskap. Dyktighet og dynamikk er på topp, men om noen spør om en uke hvilke låter av Tedeschi Trucks Band som skilte seg ut, vil det være vanskelig å navngi noe som skiller seg ut fra mengden.

Topp underholdning for fansen, dessverre ikke helt kvelden som inkluderer nye inn i fanskaren. Vanskelig å gi noe annet enn midt på treet. 3,5/6

Tekst: Jarle Zachrisson
Foto: Anne-Marie Forker

, ,