NORWAY ROCK MAGAZINE
Amerikanske Joe Bonamassa har hatt en trofast fanskare her til lands med sin lett tilgjengelige blues. Enkelte vil kanskje hevde at han ikke er en ekte bluesgitarist, men mannen har levd og åndet for genren siden han var guttunge. Uansett var det duket for nok en seanse med en av de mest suksessrike bluesgitarister (kommersielt sett) i Oslo Spektrum mens vårsola varmet og utendørsserveringene i Oslos gater var fylt til randen.
Ivrige Joe Bonamassa nye album som har fått navnet “Time Clocks”, byr på Bonamassa slik vi er blitt vant til å høre ham, nærmere bestemt som bluesrock ambassadør med full kontroll over gitaren.
Anglofile Bonamassa arriverte London sommeren 2019, uten andre proposisjoner enn å la den engelske atmosfæren forløse låtskrivingsprosessen. ”Royal Tea” ble pennet i samarbeid med nasjonale størrelser som Bernie Marsden og Jools Holland, og effektuert i ærverdige Abbey Road, stundom bakket av symfonikere og jentekorister.
Det er neppe noen som kan true Bonamassas stilling som ‘verdens ledende bluesgitarist’ pr. dags dato, men sjøl synes jeg i grunnen han har gjort langt mer spennende saker i andre band og prosjekter, som BCC og Rock Candy Funk Party.
Norway Rock Magazine har et lite team med fotografer som vi er veldig stolte av, og vi vil med dette presentere de konsertbildene som de selv er mest fornøyde med i løpet av året som har gått, samt en liten kommentar til hvert bilde. Enjoy!
Til tross for sin unge alder (41) har Joe Bonamassa utrettet mer enn de fleste, og har mer eller mindre egenhendig løftet blues som sjanger opp på et bredt og lett tilgjengelig/kommersielt nivå. Ikke noe galt med det selv om enkelte vil hevde at han både har solgt sjela og ikke er en ekte bluesartist.
At såkalte «supergrupper» lever opp til forventningene, hører dessverre til sjeldenhetene. Men da Glenn Hughes i 2010 slo seg sammen med gitarhelten Joe Bonamassa, keyboardist Derek Sherinian og trommis Jason Bonham, slo det gnistrer fra første stund, og debutskiva er utvilsomt en moderne klassiker.