Suede @ Sentrum Scene, Oslo

Tirsdag 2. februar 2016

Fjorten år har gått siden Suede sist spilte i Oslo, og selvsagt er det da fullsatt på ­Sentrum. Med seg i bagasjen hadde de sin beste skive på to tiår, og varslet på forhånd at denne ville bli fremført i sin helhet i første del av ­konserten. Mellom bandet og publikum hang det derimot et digert filmlerret som viste den symbolsk ladede filmen de har fått laget til hele skiva, og store deler av første settet kunne man knapt se at det bak lerretet sto et band og spilte live – man fikk heller følelsen av å være på kino og se en 50 minutt­ers musikkvideo på storskjerm. Inni­mellom ble det satt spotlight på band­medlemm­ene, og man kunne da skimte dem gjennom filmlerretet. Kunstnerisk flott fremført, og musikken var jo meget bra, men man mistet fullstendig konsertfølelsen. Filmen tok mye av fokuset bort ifra musikken, til tross for at låtene på “Night Thoughts” er særs cine­ma­tiske.

Etter en kort pause med nedrigg­ing av lerret, var det klart for del 2, som ble et Greatest Hits-sett med en ivrig poserende Brett Anderson i front, som ­benyttet anledningen til å hoppe ned foran scenen og hilse på fansen, og bandet lot til å være i storform. Og jaggu klarte de å klemme inn maksimalt av hits i løpet av 45 minutter. “She”, “Trash”, “Animal Nitrate”, “So Young”, “Beautiful Ones”, “Metal Mickey”, og en fantastisk akustisk versjon av “Coming Up”-B-sida “Europe Is Our Playground” med kun Anderson og gitarist Richard Oakes på scenen. Magisk. Sjelden har jeg hørt en fullsatt Sentrum Scene så musestille. Gåsehudøyeblikket.

En liten stemnings­dupp i salen kom da de ­inkluderte “Sometimes I Feel I’ll Float Away”, en låt fra forrige skive “Bloodsports”, siden alle de andre ­låtene var fra de tre første og klassiske skivene som 95% av publikum var der for å høre. Til slutt fikk vi “New Generation” som ekstranummer, og vi valset noenlunde fornøyde ut i vinternatten.

4/6 | Geir Amundsen

Foto: Arash Taheri