Angel Air
Jeg skal ærlig innrømme meg å aldri ha hørt om disse britene før akkurat nå, men de rakk å gi ut disse tre skivene omtrentlig rundt der søttitallet bytta navn, etter at de hadde blitt tatt under vingen av selveste Pete Townsend. Det er ikke vanskelig å høre hans interesse i bandet slik de var tom. debuten, for dette er en ganske så kul miks av britisk Faces-rock og seinere The Who blandet med sterke følere fra amerika, og da særlig groovet fra de søndre statene der borte.
Det spilles godt nok, og det meste av låtmaterialet treffer godt innafor tøfflista. Dessverre lot de seg i alt for stor grad påvirke av hva som skjedde rundt seg sjøl, og de slo med neste skive inn på nyveiven, tok bort alle røffe egger og prøvde i stedet å skrive mer i retning av powerpop. Resultatet ble to skiver fylt med tamme og blodfattige skygger av de løftene debuten framsatte. Bandet imploderte kort tid etter skive nummer tre, for siden å bli lagt i historiens store forglemmelsesskuff, hvor de igjen finner sin plass om kun kort tid.
Wilfred Fruke
Utgivelsesdato: 11.12.2015