Kategorier
Live Nyheter

Steve Vai @ Rockefeller, Oslo

Gitarguden Steve Vai var tilbake i Norge, og det meste av det som kan krype og gå av gitarister her til lands hadde funnet veien til et ikke helt fullsatt Rockefeller, men skal vi tippe rundt 7-800 i publikum?

Søndag 12. juni 2016

Gitarguden Steve Vai var tilbake i Norge, og det meste av det som kan krype og gå av gitarister her til lands hadde funnet veien til et ikke helt fullsatt Rockefeller, men skal vi tippe rundt 7-800 i publikum? Denne gang hadde ikke Vai med seg noen ny skive som skulle promoteres, men derimot var det den 26 år gamle instrumentale klassikerskiva «Passion & Warfare» sitt 25-årsjubileum som skulle markeres med fremførelse i sin helhet.

I motsetning til mange andre gitarister, er Steve Vai også en frontfigur og en showmann til fingerspissene. Han er hele tiden bevisst på sitt publikum, og gjør alt han kan for å underholde. Allerede under åpningslåta «Bad Horsie» fra «Alien Love Secrets», hvor han entrer scenen med laserbriller som en futuristisk robot, viser han hva vi kan vente oss. Han flørter og poserer, skjærer grimaser og har øyekontakt med sitt publikum ustanselig. Han gjør absolutt alt riktig ut ifra forventningene, og gitaristene i salen sikler og får alt de kom for å oppleve.

Etter fire låters appetizers introduseres kveldens hovedrett, samtlige 14 låter fra «Passion & Warfare», som regnes som en av tidenes beste og mest innflytelsesrike gitaralbum. Underveis dukker et par av Vais kompiser opp på storskjerm og «duellerer» med ham (dog ikke direkte, må understrekes) – Vais gamle gitarlærer Joe Satriani gjør en humoristisk opptreden under «Answers», mens Dream Theaters John Petrucci shredder i vei på «The Audience Is Listening», og Vais mentor Frank Zappa stikker innom på «Stevie’s Spanking». Storskjermene ble flittig brukt, også til å vise musikkvideoene fra nevnte «Audience…», «I Would Love To» og ikke minst kveldens suverene høydepunkt «For The Love Of God», hvor også andre enn gitaristene i salen kunne pådra seg en gåsehud.

Var dette bra da? Joda – er du fan av Steve Vai og kom for å høre 150 minutters gitarsolo, så var dette aldeles strålende. Vai og hans rasende dyktige medmusikanter leverte alt man kunne be om, og alle gitarister og blodfans gikk garantert storfornøyde hjem. Er du derimot ikke gitarist eller blodfan, er det nok stor sjanse for at du begynte å kjede deg etter noen låter med intens gitarshredding, og det var ganske mange som fikk dosen og forlot lokalet lenge før konserten var ferdig.

Man kan ikke unngå å bli imponert av Vais teknikk, og han er en særdeles sympatisk scenepersonlighet som gjør alt han kan for å underholde. Men rent musikalsk blir dette langtekkelig – nevnte Joe Satriani har f.eks mye sterkere melodier på sine skiver enn det Vai har, og leverer sånn sett heller en konsert enn en oppvisning i briljant gitarspill. En Steve Vai-konsert er nok ikke noe for enhver, men innenfor sitt forholdsvis smale segment er han helt i særklasse.

«Steve Vai er ikke bare en av tidenes beste og viktigste gitarister, han er også en frontmann med kvaliteter de fleste vokalister bare kan drømme om.» – Mats Haugen, Circus Maximus

«Gøy i 20 minutter så begynte jeg å kjede meg noe VOLDSOMT! Zzzzz.» – Heidi fra Lillestrøm

«Steve er ikke bare en insane bra gitarist og musiker, men han er virkelig den beste frontmannen av dem alle. Sjeldent bra entertainer og showmanship. Han var i knallform i går, og leverte nesten en sekser for meg. Bonus for at han spilte hele «Passion & Warfare» med glans, og at han hadde Petrucci, Satriani og Zappa på storskjerm. Kule innslag. Noe han kunne gjort mer av, og jeg tipper at dersom han hadde lagt ut på denne turen et halvt år senere, så ville vi sett gutta fra Generation Axe på video…det tror jeg hadde vært et kult bidrag. Steve var også veldig inkluderende, dro opp folk på scenen og fleipa med fotografene osv. Så bra underholdningsverdi, til tross for at det var en instrumentalkonsert med relativt sært innhold. Konserten får trekk av meg, først og fremst pga lyden. Det funka greit halvveis, men så ble lydmannen ivrig og dro opp volumet, noe som resulterte i at det ble for høyt og ubehagelig lydbilde og Vai drukna i sub og trommekaos. Historien gjentar seg; amerikanere kan ikke skru lyd!» – Ken Ingwersen, Wonderworld / Ken Hensley / Loveshack

Og har vi intervju med Steve Vai i neste nummer av Norway Rock Magazine? Klart vi har.

5/6 for gitarister | 3/6 for mannen i gata | Geir Amundsen

Foto: Geir Amundsen