Steve Hackett | A Genesis In My Bed

Wymer Publishing

Steve Hackett burde være kjent for de fleste leserne av herværende magasin, men for de som er blanke, snakker vi her om gitaristen i Genesis mellom 1970 og 1977, og som i tiden etterpå har gitt ut en rekke soloskiver, samt turnert med sitt Genesis Revisited-show der han spiller seg gjennom Genesis-klassikere for et hengivent publikum verden over.

A Genesis In My Bed  er hans selvbiografi, og tar for seg Hacketts liv fra barndommen i London fram til våre dager. Han bruker en del sider på barndommen og ungdommen, og Hackett klarer å gjøre denne delen ganske interessant og rett så relevant gjennom å plassere det inn i en ramme der han viser hvordan det han opplevde har påvirket han som menneske og musiker. Noe av det som gjør at denne delen ikke blir uinteressant og av typen “fort bla gjennom”, er fordi Hackett skildrer det på en måte som gjør at leseren fatter interesse og ikke blir uberørt. Minnene fra et utbombet London, et brutalt skolesystem som undertrykker alt som lukter av kreativitet og non-konformitet, en familie i sakte fart mot oppløsning, usikkerheten av å vokse opp i et Storbritannia med større og større økonomiske og sosiale problemer, gjør inntrykk og gir innblikk i en del av livet hans som sjelden blir berørt i intervjuer.

Musikken har en sentral plass i boka, og beskrivelsen av hvordan oppdager musikken magiske verden, og går fra munnspilleren Tommy Reilly, via ymse skiffle-musikere og bluesmusikere, til han en dag oppdager rocken, er interessant lesning, og en reise som alle musikere eller musikkinteresserte kan kjenne seg igjen i. Tidskoloritten males med bred pensel om “The Swinging Sixties” og en gryende progressiv ungdomskultur, og man skjønner hvor viktig denne tiden var for han og hans jevnaldrende progmusikanter.

Som man skjønner fra tittelen, er mye av boka viet Hacketts syv år i et av verdens mest legendariske progrockband, men bare så du er advart: Dette er ikke boka hvis du er på utkikk etter “the juicy stuff” om Genesis. Nå er ikke Genesis i utgangspunktet det mest skandaleomsuste bandet, men hadde vært morsomt å få litt mer innblikk i liv og røre de indre gemakker. For en gammel fan som har lest masser av intervjuer og bøker, skjønner man jo at det er mer under den joviale fasaden, men dette er altså ikke boka for de store avsløringene.

Selv om historiene om sex, drugs & rock’n’roll glimrer med sitt fravær, får andre aspekter ved å spille i et av rockehistoriens mest suksessfulle band får mye plass, og dette er nok i lengden mer interessant enn historier om eventuell eksesser. Hackett lar deg komme inn under huden på prosessene som formet musikken, og til tross for at fansen har en tendens til å fremheve noen medlemmer som mye viktigere enn andre, bidrar Hacketts memoarer til å styrke inntrykket av at Genesis ikke var en manns visjon, men resultatet av individuelle ideer dyrket fram i et kollektiv.

Konkurransen innad i bandet og Hacketts rolle som drivkraft kommer klarere frem, og det kommer for eksempel fram at han var veldig opptatt av at bandet skulle rendyrke det symfoniske uttrykket og gå for et sceneshow der Gabriel kunne skinne og således få oppmerksomhet fra publikum og journalister. Vi får ikke vite så mye om forholdet til de andre, men han snakker ikke ned noen, og det virker som om Peter Gabriel og Phil Collins var de som sto han nærmest i bandet.

Mye av boka er som sagt viet tiden i Genesis, men i tillegg får også de de første soloårene en god del plass. Dette er sammen med Genesis-delen det som er helt klart mest interessant, for de første soloårene er ikke så godt dokumentert tidligere. Hackett farer derimot med harelabb over de siste tyve årene, og vi får mer generelle tanker om saker og ting. Dette er ikke så veldig spennende lesning, for Hackett er ikke noen stor tenker, og det trekker dessverre litt ned på helhetsinntrykket etter den gode starten.

Alle som har møtt Hackett beskriver en hyggelig og velartikulert fyr, og det kommer tydelig fram mange steder i boka. “A Genesis In My Bed” er særdeles lettlest og velskrevet, og det er mye varme og humor med mengder av punchlines og selvironiske betraktninger på typisk britisk understatement vis. Noen innvendinger til tross, så er det alt i alt en underholdende og informativ bok som så absolutt burde appellere til Genesis-fansen. (Intervju med Steve Hackett i neste nummer av NRM!)

4,5/6 | Trond Gjellum

Utgivelsesdato 24.juli 2020

(2019-intervju med Steve Hackett her!)

,