Soto @ Hard Rock Cafe, Oslo

Fredag 10. mars 2017

Det er sannelig ikke lett for fansen å henge med på alle de krappe musikalske svingene i Jeff Scott Sotos karriere. Han har vært vokalist i Yngwie Malmsteens Rising Force, levert melodiøs hardrock med Talisman, frontet tidenes AOR-band Journey, og blant mye annet levert Prince-aktig funky pop og disco på soloskiver og diverse sideprosjekter. På de to skivene fra hans nye band Soto er det mer moderne metal vi får servert. Will the real Scott Soto please stand up, please stand up?

Jeff Scott Sotos første Norgesbesøk noensinne skjedde altså på lille Hard Rock Cafe på Karl Johan en sen, sen fredagskveld for at de tusener av potensielle publikummere som befant seg på Telenor Arena skulle ha mulighet til å få med seg begge deler – og jaggu dukket ikke Disturbeds John Moyer opp også!

Det var tidlig klart at dette ikke skulle være noen nostalgiaften for JSSs karriere, dette var bandet Soto som skulle presentere sin musikk, og den første timen var det fokus på låtene fra «Inside The Vertigo» og «Divak». Undertegnede er ingen stor fan av disse to skivene, men det innrømmes lett at dette ble levert med trøkk og energi. Det er glimrende musikere JSS har med seg, og spesielt bassist David Z og gitarist Jorge Salan (som stadig spiller i Norge med Robin Beck) imponerer stort.

I første halvdel er vi såvidt innom soloskivene hans med «21st Century», Talisman representeres med «Colour My XTC», og hans mer obskure vokalbidrag til filmen «Rock Star» gir påskudd til å spille det fiktive bandet Steel Dragons «Livin’ The Life». Det roes litt ned med Sotos mest melodiøse låt «When I’m Older» og en versjon av Michael Jacksons «Give In To Me», gjort i stil med hans tidligere covere av både Madonna, Seal og Prince.

Så starter moroa! I anledning Ammunitions deltagelse i den norske Melodi Grand Prix-finalen var JSSs W.E.T.-kollega Erik Mårtensson tilfeldigvis også i Oslo, og da måtte han selvsagt opp på scenen og få låne en gitar. Disse to har en unik kjemi på scenen som er umulig å overse, og deres duett på «Learn To Live Again» var en fryd å overvære – store glis både på scenen og i salen! «One Love» fra W.E.T.s første skive fikk oss til å lure på hvorfor ikke dette er et permanent band, og JSS hintet sterkt om at en tredje skive er under oppseiling – vi gleder oss allerede!

Herifra og ut skled det litt ut i ustrukturert tull og tøys, men pokker heller, det var gøy! Vi fikk Talisman-låtene «Tears In The Sky» og allsangfavoritten «I’ll Be Waiting», med en jam som inkluderte en festlig bassolo fra herr Z med snutter av «Billie Jean» og et vagt hint til JSSs 18 måneder i Journey med «Don’t Stop Believin'» med gitarist BJ og publikum på vokal, mens en liksom-furten JSS sto på sida og liksom nekta å synge den. (Jeff virket mer oppriktig irritert når de fulleste i front kauka og skreik mens han prøvde å si noe til publikum. Det er ulempen med å stå på scenen i 01-tida en natt til lørdag.)

Den eminente Salan fikk sjansen til å briljere på sin instrumentale sololåt «Risk», før vi dukket tilbake til 1985 og Malmsteen-låtene «I Am A Viking» (med en absurd machotekst det må være like absurd for en katolsk puertoricaner å synge!) og «I’ll See The Light Tonight». Riktig party ble det når Mårtensson og Eclipse/Ammunition-kollega Magnus Ulfstedt velta inn på scenen igjen for å kore på en ellevill versjon av «Rock Star»s gromlåt «Stand Up», før de avsluttet med en a capella-versjon av refrenget på Steel Panthers «Community Property».

Langt ifra den beste og proffeste konserten vi har sett, men når samtlige i lokalet hadde det så løssluppent og gøyalt, spesielt siste halvdel, så var det likevel en triumf for Jeff Scott Soto på hans første, men forhåpentligvis ikke siste, Norgesbesøk. Er det lov å håpe på en konsert med et fulltallig W.E.T., kanskje ?

4,5/6 | Geir Amundsen

Les også: Jeff Scott Soto – Mikrofonens flittigmaur, nå også med egne kvalitetsjern i ilden!