Skambankt – Utvider brennende horisonter

Midt mellom deltakelse på den årlige Bry:Larm-festivalen, egne konserter og ikke minst plateslipp av rykende ferske «Horisonten Brenner» fant allikevel vokalist Terje Winterstø Røthing og basskumpan Tollak Friestad tid til en god prat med oss under et måltid rundt nevnte plateslipp og kommende konserter. Sånt setter vi pris på.

Tekst: Sven O Skulbørstad
Fotos: 
Anne-Marie Forker
Promofoto: Eirik Halvorsen

Gratulerer med ny skive! Hvordan er følelsen?
Terje: – Den er god. Veldig fornøyd. Ekstra kjekt ettersom vi bygde et eget studio denne gangen og var spente på hvordan det skulle fungere. Ville rommet funke, ville vi få bra trommelyd med de rommene vi bygde? Det var ganske spennende.
Tollak: – Det var veldig spennende å skulle spille inn ja, det var på mange måter en ilddåp. Men det funka veldig fint, over all forventning faktisk.
Terje: – Det som er kult med denne skiva er at den låter jo vel så bra som ting vi har gjort før i veldig dyre studio hvor vi har betalt 6-7000 kroner dagen.
Kanskje enda litt bedre om jeg får si det.
Terje: – Fett at du bemerker det! Det har vært ekstra bra for oss å kunne ha ubegrenset med tid og at ting blir stående som det var, så når vi har kommet tilbake etter en uke har vi ikke trengt å gjøre om på noe. Men vi skal ikke bruke studioet kommersielt, det er kun til vårt eget bruk.
Tollak: – Å bare kunne forlate ting uten å måtte koble ned og opp igjen neste gang har vært utrolig digg. Så kan vi bare fortsette når vi har kommet tilbake.
Terje: – Også har vi brukt veldig flid på det og tatt den tida det har trengtes for å få det helt optimalt. Det gikk litt ut over platelanseringen da vi brukte et år ekstra enn hva vi hadde planlagt. Derfor kommer denne plata et år senere enn hva som hadde vært idéelt, men vi hadde lyst til å gjøre oss helt ferdig med de greiene og ha siste list på plass før vi gikk i gang med innspillingen. Og nå har vi et sted vi kan være til evig tid som bare er vårt.
Det fungerer som øvingslokale og da tipper jeg?
Terje: – Helt riktig. Vi har holdt til ute på en gård hvor vi bygde et øvingslokale i potetkjelleren, men så ble det for lite så vi har nå flyttet opp i grisehuset som vi da bygde om.
Rene black metal-historien altså?
Terje: – Ja, det er jo litt i black metal-ånden så absolutt.
Men har dere en i bandet som er litt ekstra interessert i studioteknikk da?
Terje: – Han der (peker på Tollak). Det er nørden i bandet som har lest seg opp på lyd og utstyr.
Tollak: – Ja, helt klart. Jeg har nørda veldig mye på lyder og akustikk og har virkelig fått utløp for en hel del fantasier.
Terje: – Patenter fra BBC for eksempel.
Tollak: – Masse gamle ting for å finne best mulig lyd i tillegg til å ha bygd en del eget også. Veldig gøy har det vært.
Terje: – Men sånne ting tar jo tid, og det er greit at vi ikke visste akkurat hvor lang tid det ville ta. Vi så for oss fire måneder og det tok et år og fire måneder. Men nå har vi det.
Nå har dere omsider blitt et veldig rutinert band, selv om vi ikke regner helt fra starten 94. Så dere for dere at dere skulle holde på så lenge?
Terje: – De første ti årene skjedde det ikke så mye nei, og vi hadde egentlig aldri sett for oss at vi skulle komme tilbake da det skjedde tidlig på 2000-tallet. Det var akkurat like tilfeldig som at vi i det hele tatt ble et band ti år før. Vi holdt egentlig på med noen helt andre greier men fikk tilfeldigvis høre om en ledig spot på en festival i området. På dagtid den lørdagen møttes vi for første gang og lagde ni låter, og på kvelden holdt vi konserten.
Tollak: – Og vi hadde allerede snakket om Skambankt som et veldig kult bandnavn men hadde ikke noen passende steder å bruke det på, så da ble dette en gyllen anledning til å få brukt det i hvertfall én gang. Det var oss to og Hans-Egil som nå spiller gitar på trommer.
Terje: – Jeg og Tollak har spilt i band sammen alltid, fra jeg grein meg til å bli med mens hans gikk på barneskolen og jeg på ungdomsskolen. Det var ingen i min krets som spilte i band, men jeg visste at disse kidsa holdt på. Derfor gikk jeg opp til han og ringte på og hørte om jeg kunne være med, men det fikk jeg i utgangspunktet ikke.
Tollak: – Nei, vi hadde allerede to gitarister men gikk motvillig med på å gi han et prøvespill på rommet mitt. Og på den tiden kunne jeg stort sett E, A og D på gitaren mens han allerede kunne powerchords så da ble han med på flekken, haha!
Og tilbakekomsten på 2000-tallet når dere begynte å gi ut album var like tilfeldig?
Terje: – Akkurat like tilfeldig. Det var en kompis av oss som skulle ha utdrikningslag, og Hans Egil fant dagen før demokassetten vi hadde spilt inn fra den tida. Også hørte vi på den i bilen og syntes det det var utrolig moro å høre igjen og bestemte oss for å gjøre en reunion bare for moro skyld på scenen der og satsa på at vi skulle klare å gjennomføre det. Så gjorde vi, og det ble så enormt god stemning i et lokalet av bare mannfolk som endte opp i bar overkropp etter kort tid – maks opplegg.
Hvor mange av låtene på den demoen endte opp på debutskiva?
Tollak:– Jeg mener det er to eller tre.
Terje: – Tre; «Systemets Makt», «Politistat» og «Kapitalens Spel» – men den hadde engelsk tekst på demoen, vi sang både på norsk og engelsk på den.
Men på denne tida var vel du ganske opptatt med et visst Kaizers Orchestra Terje?
Terje: – Ja, det var jeg og vi hadde breaka på den tida – og det gjorde det ekstra gøy og spille med barndomskompisene igjen og bestemme selv hvor mye gitar vi skulle ha på låtene våre. Skambankt er jo først og fremst et gitarbasert band, og for en som er veldig glad i fuzzgitar ble det en fin ventil fra det andre vi holdt på med i Kaizers. Det skulle bare være et lite sidesprang og vi hadde overhodet ingen ambisjoner utover det. Men så var det en kar på festen som hadde tilgang på studio og spurte om ikke vi ville komme og spille inn låtene ordentlig. Så fikk vi trommis, for Hans Erik som nå spiller sologitar som nevnt er ingen stor trommis, så han ble med og spilte inn denne nye demoen som til slutt havnet på pulten i Tuba som hadde lyst til å gi ut en plate med oss. Da fikk vi et år på oss til å lage et album.
 
Og nå sitter dere her. Men fra historie til nåtid; «Horisonten Brenner» er en tittel jeg tolker politisk ladet, er politikk fortsatt viktig i tekstene deres?
Terje: – Både og. Kanskje litt mer subtilt, men tittelen kan tolkes på flere måter for horisonten kan brenne på det menneskelige plan også. Den første skiva er ekstremt farget av at vi var rundt 17 når mesteparten ble laget, og da ser man verden i svart/hvitt. Utropstegn bak hver tittel og sånne type ting. Jeg er veldig glad for at vi laget den, men når den da var laget så har vi også hele tiden tenkt at hvis vi skal fortsette med dette så må vi utvikle oss også. Bandet har fått en stadig større rolle i livene våre, fra et sidesprang til hovedbandet til alle involverte. Da er det greit å strekke rammene litt på det kreative når all musikk som skapes er tiltenkt Skambankt.
Du har jo tilbrakt store deler i både Kaizers Orchestra og Skambankt på samme tid. Hvordan er det å kun fokusere på Skambankt nå som Kaizers er nedlagt?
Terje: – Det er veldig fint. Vi har fått familie og barn nå, så det føles bra å ikke være borte hele tiden. Fra 2004 til 2013 så gikk jeg fra album til album og fra turné til turné. Det gikk i ett, og hadde vært litt i heftigste laget hvis jeg skulle hatt ansvar for mine barn på den tiden. Nå lever vi litt mer to liv med familie på den ene siden og opplegget her på den andre siden. Det er mye mer gøy for vi tar det ikke for gitt og setter enda mer pris på den tiden vi kan holde på med dette. Før var det på en måte sånn det var, man blir fort vant med ting som det er. Det er veldig bra å ha det akkurat som vi har det nå.
Hvordan var det å jobbe med din gamle kollega Janove (Ottesen, journ. anm.) som produsent denne gangen.
Terje: – Han har vært medprodusent, og det har vært veldig avslappende. Jeg vet hva han kan, og han vet hvem vi er – vi alle kjenner han og han er veldig entusiastisk.
Tollak: – Ja, det har vært et veldig positivt samarbeid, veldig bra.
Terje: – Det å ha med en ekstern med inn som pusher litt ekstra og får deg til å gjøre ting enda litt bedre har gitt oss veldig mye. Det har blitt litt samarbeid rundt produseringen denne gangen der vi har vist han demoversjoner han har gitt tilbakemeldinger på om hva vi kunne gjort annerledes. Noen ganger har vi kanskje følt at det har vært litt vel far-out, men da har vi tatt det beste fra de to versjonene og laget en tredje så det har i det hele og store vært en meget konstruktiv greie. Så finnes det låter han har vært mer med på, og andre låter han ikke har vært med på i det hele tatt, men alt i alt har det vært et godt samarbeid.
Tipper jeg riktig at det er han som korer på «Levende Legende»?
Terje: – Nei, faktisk ikke. Det er en fra et band heter Vrakfeber fra Bryne som spiller 70-talls hardrock som heter Krister Espevik som ble invitert ned da Hans Erik var syk og ikke kunne gjøre det. Han tar det lett live, men da det var tid for å legge koringa hadde han ikke sjans så da måtte vi få noen annen til å gjøre det.
Teksten i «Levende Legende» bet jeg meg litt ekstra merke i fra skiva. Rimelig personlig historie regner jeg med?
Terje: – Ja. Men teksten er ganske selvforklarende så jeg har ikke noe lyst til å utdype den ytterligere annet enn at det er en person som betydde ekstremt mye for meg under oppveksten som det ikke gikk så bra med.
Da kan vi gå over til musikken. Er dette første Skambankt-skive med tangenter?
Terje: – Nei, men denne gangen er det litt mer fremtredende kan du si.
Tollak: – Det er Johnny som har vært med siden «Hardt Regn» på tangenter, så det har vært med en stund men forskjellen er at det ligger langt tydeligere fremme i lydbildet.
Terje: – Han har også bidratt sporadisk på et par konserter har han bidratt og fra i år skal vi ha det fast på konsertene våre og. Vi har diskutert det et en tid, og nå følte vi at det kunne forsvares ettersom det har en mer fremtredende funksjon.
Vi var litt inne på Kaizers. Jeg hører en god del Kaizers i «Kommer Snart Hjem», er dette et naturlig resultat etter å ha vært en del av det bandet i såpass mange år og de ikke er mer?
Terje: – Jeg skjønner at du mener det, men det er ikke bevisst ihvertfall. Jeg vet ikke om jeg synes den er så lik, Kaizers tror jeg aldri brukte shuffle for eksempel.
Tollak: – Men du er heller ikke den første som kommenterer det – vi satt egentlig bare og lagde i studio også ble den bare sånn.
Terje: – Snik-kaizerfisering, haha! Neste gang kan vi ha med oljefat, det har jeg hørt skal være tøft.
Når vi er inne på låtskriving, hvem står for det i Skambankt?
Tollak: – Terje lager både musikk og tekster.
Terje: – Men jeg får jo veldig god hjelp til å få de ferdige. Jeg har med meg en melodi eller en tekst, kanskje bare en idé om en låt også melder folk seg på og skrur den ferdig sammen.
Turnéplanen deres er ganske omfattende nå ser jeg, er den den lengste hittil?
Terje: – Den er vel omtrent som den har pleid og vært tror jeg.
Tollak: – Vi hadde jo en helt jævlig lang sist, den tror jeg var enda lengre. Var det 2014 tro?
Terje: – Vi pleier å ha en skikkelig runde ved albumslipp, før vi tar en runde med festivaler så en ny mot høsten hvor vi prøver å få til steder vi ikke har vært innom. Stavanger for eksempel, så det blir egentlig som vanlig tenker jeg. Ikke for mye og ikke for lite. Når det kommer til festivalene så er det ikke alt som er offisielt enda, men de som er det er Tons Of Rock også skal vi til Steinkjer og Kart-festivalen som vi faktisk eier en del av.
Det må du nesten utdype.
Tollak: – Første gang vi spilte der kommenterte Terje fra scenen hvor fin plassen var, og at vi ville flytte dit en dag…
Terje: – …og det ville jeg følge opp, så når vi kom tilbake et par år etterpå spurte jeg festivalsjefen om han ikke kunne ordne et skjøte på et eller annet bare for å ha i hånda.
Tollak: – Og da fikk vi overført skjøtet av ordføreren og politimesteren så de gjorde et ordentlig opplegg ut av det.
Terje: – Og det har vi ramma inn og er beviselige eiere av en liten del av festivalområdet. Ellers har jeg ikke helt oversikt akkurat nå, men det blir en liten heisatur til Danmark med en liten turné i tre byer. Kanskje noen festivaler også.
Du har jo spilt på Roskilde sju ganger mener jeg å ha lest. Det må da være en form for rekord?
Terje: – Det er nok ikke så mange andre, og det er ganske fett. Sist gang jeg spilte der tangerte jeg antallet jeg har vært der som tilskuer, men da som artist. Med tanke på at vi var der som ungdommer og ble helt sjuke av tanken på å kunne én gang stå på scenen selv som da virket uoppnåelig. Bare synet av de svarte teppene foran backstage pirret nysgjerrigheten enormt. Hva er det som skjer bak der? Vi spilte jo i band allerede da, men tanken på å spille der eller noen andre festivaler var som en våt uoppnåelig drøm. Og ikke bare det, men Rockefeller og som man snek seg inn på som tenåring for å se heltene sine – den følelsen kjenner jeg fortsatt når jeg går igjennom de samme dørene den dag i dag.
 
Tittellåta må vel være blant de roligste Skambankt-låtene noensinne. Var det planlagt?
Terje: – Det ble den sangen det skulle bli, jeg tror alle syntes den var fin med en gang og vi skjønte tidlig at det måtte bli en rolig låt. Det hadde nok ikke blitt like bra skulle vi kjørt pønkegreia på den. Også er det som vi snakket om tidligere; Å utvikle oss litt og lage musikk kun for oss selv så får det bli som det blir.
Tollak: – Utvide rammene enda mer fra gang til gang.
Terje: – Men vi gikk ikke inn for å lage en rolig sang for å lage det, jeg begynte bare å klimpre til en melodi jeg syntes var fin også ble den sånn. Den endte jo opp som singel og en litt mer spiselig låt for radiolytterne så den har til og med fått litt mer rotasjon enn vanlig. Og det skader jo aldri å invitere noen nye lyttere til oss. Man merker stor forskjell på antall lyttere i forhold til radiorotasjon.
Med tanke på akkurat det, dere har én låt på Spotify, «O Dessverre» som sprenger alle gjennomsnittslytt i forhold til resten av låtene deres der. Vet dere årsaken til det?
Terje: – Den har vært med i film, «Død Snø» så da fikk den litt ekstra oppmerksomhet tipper jeg. Men Spotify og den slags følger jeg ikke med på i det hele tatt.
– Er dere et band som har et overflod av låter før dere går i studio eller vet dere akkurat hva som kommer til å ende opp på skiva?
Terje: – Vi pleier å gå for tre-fire låter for mye så kutter vi derifra. I tillegg har vi flere låtidéer som vi kvelder ved fødselen når vi hører at det ikke er noe vits i å fortsette.
Tollak: – Vi er ganske strenge der og kaster mange låter vi ikke ser noe poeng i gå videre med.
Hva med singelvalg? Er det noe dere bruker mye tid på eller blir dere fort enige?
Terje: – «Horisonten Brenner» skilte seg fort ut, men når det kommer til «Fremmed I En Fremmed Verden» var det noen utenfor som påpekte at det var den beste låta som førstesingel. Personlig vet jeg ikke om det er det, men nå ble det sånn.
Vi var innom en veldig forståelig utsettelse, men i det siste har det allikevel gått fire-fem år mellom de siste skivene deres. Vil det gå fire år til neste?
Terje: – Nei, det gjør det ikke. Nå har vi akkurat laget en liten plan, og selv om det fortsatt kan ta tid til neste skive kommer vi oftere til å gi ut musikk – om vi slenger oss på EP-formatet som blir stadig mer vanlig eller slipper enkeltlåter vet vi ikke. Men allerede til sommeren kommer vil til å gå inn i studio for å spille inn nytt materiale.
Du har spilt i to av Norges mest suksessfulle band de siste tjue årene, hva er hemmeligheten?
Terje: – Du må være litt heldig, også må du gjøre noe riktig som jeg ikke helt vet hva er. Men å treffe på de riktige folkene å spille med er viktig, der noen lager god musikk selvfølgelig. Også må man jobbe veldig hardt og spille hele tiden, man må ha veldig lyst. Litt flaks med timing og hjelp, man trenger folk for å løfte seg opp for det klarer man ikke alene. Vi hadde et annet band som vi flytta til Oslo for å jobbe med og ble faktisk A-lista i P3 i flere måneder, og tenkte at «Nå skjer det!» men så skjedde det ikke en drit for det var ingen som plukka det opp.
Tollak: – Problemet til det bandet var at det ikke var noen som visste hva man skulle gjøre som neste skritt, å forvalte faktumet at man får radiotid.
Terje: – Men der vi er nå er hovedfokuset å lage bra musikk, ikke så mye hvor bra det går. Vi lager det vi vil lage så får det gå som det går egentlig. Men vi prøver å gjøre ting så rett som mulig, men mest av alt handler det om at vi er en gjeng som liker å treffes og lage musikk sammen også er det en bonus hvis det går bra selvfølgelig. Når det er sagt legger vi jo til rette for at det skal gå så bra som mulig og har gode folk som jobber med oss.
De siste årene har også Kvelertak fått enorm suksess utenlands i tillegg til den du opplevde med Kaizers Orchestra, er det noe dere ser for dere Skambankt kan få til?
Terje: – Nei. Jeg har ikke en gang tenkt tanken, for det er ikke for oss. Vi er ganske så realistiske der. Vi er mye «norskere» enn det de er. Kvelertak har en mer internasjonal sound, hvor språket er ganske utydelig og spiller en mindre rolle. Vokalen blir mer som et instrument, enn en innholdsformidler. Det gjør at norske og utlenlandske lyttere stiller likere. Jeg synes Kvelertak er dødsbra. De er gode venner av oss og jeg unner dem alt det de har fått til. Vi er nok et mer klassisk norsk band. Og jeg har faktisk ikke lyst til å holde på sånn lenger heller. Jeg har det bra der vi er.
.
Først publisert i Norway Rock Magazine #2/2018