Skambankt «Strømløst» @ Rockefeller, Oslo

Torsdag 5.mars 2020

Det har etterhvert blitt et etablert begrep, strømløst, da flere av våre beste artister stripper ned all staffasje og konsentrert seg om det viktigste – nemlig musikken presentert akustisk. Og nå var det Skambankt sin tur, og etter de på eget initiativ gjorde det på egen hånd ved sin jubileumskive «1994» og har turnert akustisk i anledning nettopp denne var det naturlig at de var neste band ut på Rockefeller sitt konsept. At skiva i tillegg låter fantastisk bidro ekstra til forventningene i forkant. 

Først og fremst må jeg berømme dekoren, da backdrop og vilkårlige trær plassert blant publikum bidro til følelsen av å stå midt i dype skogen under konserten. Et enkelt, men effektivt grep. Stemningen blant publikum i forkant var også langt mer lavmælt enn vanlig, så det var tydelig at det skulle bli en spesiell seanse vi var i ferd med å være vitne til. 

Et annet spesielt grep var at bandet entret scenen foran selve scenen så de satt nede på gulvet sangen med tilskuerne som ga et ekstra intimt inntrykk. En nydelig intro satte igang kvelden og la stemningen der den hørte hjemme, og da Skambankt startet med «Gribben» skjønte man fort at dette kom til å bli en rett så trivelig aften. Lyden var klar og fin, bandet spilte akkurat så bra som forventet og publikum var med på notene fra første stund. Og ikke minst – de var rolige, så en ekstra kudos for det. Skal jeg komme med en liten murring var det litt nedtur at bassist Tollek Friestad spilte på en elektrisk bass istedet for akustisk, uten at jeg tenkte noe særlig mer på det senere i løpet av konserten. 

Jeg tenkte tidlig tilbake på første gang jeg så de live – nemlig på Elm Street etter de kun hadde utgitt én skive og hvor helt usannsynlig det da virket at de noensinne kom til å gjøre en sånn kveld som vi var vitne til denne tidlige våraftenen. Ren øs fra øverste hylle sto på menyen den gang, og bare tanken på at gjengen skulle vokse til å bli et av Norges aller beste og største band var veldig fjern den gang, selv om det allerede da var fett som få. 

Men sånn har det nå blitt, og det de har gjort med katalogen sin i anledning de nye liveversjonene står det respekt av. Fra øs og fullt trøkk er det utelukkende vakre melodier som virkelig kler strømløst-prinsippet som nå står i fokus, presentert av et band i sin ypperste form. Det synes tydelig at de koser seg med settingen der det skåles i både øl og vin, og sjef Terje Winterstø Røtting roter seg bort i historier tilsynelatende uten ende. Alt kledelig sjarme på en meget sjarmerende kveld. 

Midtveis i konserten under «Slukk Meg» dukket en liten blåserekke opp på scenen, sammen med en vokalist ved navn Camilla (fikk ikke meg meg etternavnet, det beklager jeg), og disse bidro til å løfte låtene ytterligere. De kom og gikk litt under resten av kvelden og bidro veldig til stemningen de gangene de slang seg med. 

For å trekke frem høydepunktene på en vellykket aften for gjengen vil jeg nevne «O Dessverre», «I Dette Huset» og ikke minst fantastiske «Horisonten Brenner» – kveldens soleklare vinner. På en kveld hvor alt var bra låt dette som en millon dollars og verdt billettprisen alene. 

Jeg vil tro Skambankt var særdeles fornøyd med kvelden, samtidig som publikum bør ha verdt minst like fornøyd. Dette var en spesiell happening som var helt klart verdt å få med seg, og som beviste at gjengen er solide musikere som kan langt mer enn å bare øse. Det var en verdig avslutter i «Født På Ny», og da bandet med blåserekke og gjestevokalist bukket og takket for seg i etterkant nektet jeg å tro at en eneste en av de involverte – publikum som band, var misfornøyd med kveldens evenement. (Intervju med et strømløst Skambankt her!) 5/6

Tekst: Sven O. Skulbørstad 
Foto: Anne-Marie Forker