Sirenia | Dim Days Of Dolor

Napalm Records

Sirenia har fått ny kvinnelig vokalist. Igjen. Vi teller den fjerde i rekken nå. Skjønt, helt ny er ikke Emmanuelle Zoldan – hun har vært med som kordame siden 2003. Sirenia kan vel strengt tatt ikke kalles et band heller. Snarere gitarist Morten Velands bandprosjekt, ettersom han spiller alle instrumenter selv i studio, og de kun fremstår som et fullt band på scenen.

Når det er sagt synes jeg «Dim Days Of Dolor» var en positiv overraskelse. Det vil si, ved første gjennomlytting tenke jeg «Oi, dette ble litt for mye opera for meg», og la plata til side. Men da jeg tok den frem igjen en stund senere var det åpenbart flere melodier som allerede hadde festet seg. Emmanuelle har en helt annen stemme enn sin forgjenger Ailyn, som er den som har hatt lengst fartstid i bandet. Det blir nærmest som å sammenligne Taja med Charlotte Wessels. Dermed blir også uttrykket på denne plata ganske så annerledes. Dette låter mye mer gotisk enn tidligere. Og etter flere runder i spilleren liker jeg det.

Skiva åpner ganske så pompøst med albumets sterkeste låt «Goddess Of The Sea», med et latinsk kor som lett kan vekke assosiasjoner til Withim Temptations «Our Solemn Hour». Andre låter som bør nevnes er tittelsporet «Dim Days Of Dolor», «Treasure n’ Treason», «Veil Of Winter», «Ashes To Ashes», «Fifth Column» og «Playing With Fire». Sistnevnte og «The 12th Hour» har størst innslag av Velands growlingvokal, som det er litt mindre av på dette albumet. Albumet rundes av med den rolige «Aeon’s Embrace». Er du tilhenger av symfonisk metal kan du nok fint like denne skiva.

4/6 | Marianne Lauritzen

Utgivelsesdato: 11.11.2016