Sinsaenum | Echoes Of The Tortured

earMUSIC

Det er med ekstremt stor usikkerhet jeg sjekker ut såkalte «supergrupper», spesielt når de inneholder multiple folk jeg fra før av er fan av, i dette tilfellet ex-Slipknots skinnmaltrakterer Joey Jordison og vår alles kjære Mayhem-bröler Attila Csihar (anser meg selv som en av veldig veldig få som gladelig setter mine fan-ben i begge leire). Legg til Dragonforce-bassist Frederic Leclercq, som også figurerer som bandets tour de force, så begynner Sinsaenum virkelig å veie greit tungt. Usikkerheten kommer dog av at i de aller fleste tilfellene av disse supergruppene så blir resultatet skremmende ofte fullstendig dynge og kliner meg rett ned i ren skuffelse praktisk talt hver gang. Alarmklokkene kimer heller ikke mindre av tracklistingen på albumet – hele 21 spor er iklemt mediet, og den bra utvaskede genren «grindcore» lyser lang vei.

Men den gang ei. Det viser seg at ca. halvparten av kuttene på skiva er små instrumentalsnutter som fungerer som krydder til de «virkelige» låtene. Og for noen låter! Musikalsk ligger de trygt og godt et sted imellom thrash og death metal, med pendelen svingende hakket nærmere death. Mye inspirasjon fra Deicide høres i de aller fleste kutt, men ispedd en god dose melodi i akkurat passende mengder og vesentlig mer teknisk briljans. Med seg på lasset har de allerede nevnte metallstjernene relativt ukjente Sean Zatorsky, Heimoth og Stèphane Buriez, og så vidt jeg kan bedømme styrer Sean det meste av vokalen (med bravur), hvor Attila fungerer mer som en slags sidekick for å slemmifisere det hele, noe han – som alltid – gjør til gangs.

Låtene er av den ytterst fengende sorten, og Høydepunktet med stor H er singelkuttet «Army of Chaos». Jeg får nakkeprolaps hver eneste gang den suser ut av høyttalerne mine, og det er bare én av mange vanvittig fete diggelåter på skiva. Vokalduellene mellom Zatorsky og Csihar er virkelig en fryd for øret, og ligger konstant i front av et usaklig tight metallband som skriker etter din oppmerksomhet. Jordison høres ut som han er balle sinna på uvisst-hvilken-grunn han ikke er med i Slipknot lenger og spiller enda mer vitalt enn noe jeg har hørt av han før – og det sier ganske mye. Tekstmessig vasser de i Satanklisjèer uten at det hemmer produktet det minste grann – det er vel nesten mer sånn det seg hør og bør til denne type musikk.

Samtlige fans av teknisk og thrasha dødsmetall bør sjekke ut Sinsaenum (og legg bort Slipknot-hatet for en stakket stund). Ikke en eneste nedtur er å spore i løpet av den drøyt timeslange debutskiva, og når produksjonen i tillegg står minst like fjellstøtt som et veldig støtt fjell har vi en supernova av en debutskive. Legg ut på tur nå grabbar – dette vil jeg se live!

5/6 | Sven O. Skulbørstad

Utgivelsesdato 29.07.2016