Ronnie Romero – gitarheltenes førstevalg

Etter at Ritchie Blackmore introduserte verden for Ronnie Romero som sin nye vokalist i Rainbow, har chileneren dukket opp i stadig nye band, og nesten alltid med en eminent gitarhelt ved sin side. Bare det siste året har han sunget på skiver med tyske Michael Schenker, spanske Lords Of Black, nederlandske Vandenberg og svenske Magnus Karlsson. Nylig har han også erstattet en annen ex-Rainbow-vokalist, Joe Lynn Turner, på den sjette skiva til Sunstorm, som nå plutselig består av italienere, mens de i starten besto av amerikanere og tyskere.
Forvirret? Ikke etter å ha lest dette intervjuet.   

Tekst: Geir Amundsen
Livefoto: Anne-Marie Forker

Promofoto: Tina Korhonen

– I løpet av det siste året har jeg snakket med gitaristene i tre av dine band, så planen var å komme litt innpå hvert av de, om det er greit – selv om det egentlig er Sunstorm som står på agendaen i dag.
– Javisst, klart! Hvem har du snakket med?
– Michael Schenker, for et par uker siden – eller det vil si, han snakket til meg på inn- og utpust i tre kvarter. (Les det her!)  
– Haha, det hørtes kjent ut! Og det er likedan på øvingene, mellom hver låt!

– Du synger flere låter på hans nye skive ”Immortal” (som ble sluppet 29.januar og anmeldes her), men du gjorde også en låt på hans forrige album ”Revelation”, og skulle ha vært med på turnéen hans i 2020, som en femte vokalist i Michael Schenker Fest. Det kan ikke ha vært mange låtene du skulle synge pr konsert da?
– Ja, stemmer. I utgangspunktet skulle jeg bare synge låten fra skiva, ”We Are The Voice”, men på øvingene fikk Michael høre at jeg hadde tidligere sunget en UFO-låt, og han lurte på om kanskje vi skulle prøve den. 
– Hvilken da?
– Litt usikker, jeg tror det var ”Lights Out”. Men så skjedde det noe med Graham Bonnet (Intervju her!) så han måtte trekke seg, jeg tror han hadde en ryggoperasjon, og dermed ble jeg bedt om å overta alle låtene han egentlig skulle synge. Michael var litt overrasket og nevnte at ’Wow, du kan synge mange forskjellige vokaler!’. ’Ja,’ sa jeg ’det er en av grunnene til at Ritchie valgte meg for Rainbow!’. Og det fikk han vel til å begynne å tenke på neste skive og neste turné. Nå ble jo fjorårets turné kansellert, så vi har enda ikke gjort noen konserter sammen.
– Litt artig, men det har jo vært mye vitsing om at Yngwie Malmsteen kaster seg over alle Ritchies ex-vokalister fra Rainbow, men nå har jo faktisk Schenker jobbet med flere enn ham. Fire av fem, mens Yngwie ”bare” har tre.
– Det er sant! Men i mitt tilfelle var det et mer tilfeldig møte med Michael, fordi jeg kjente produsenten hans, Michael Voss, etter at hans band Mad Max var support for mitt band CoreLeoni for to år siden. Så det var han som ringte meg og lurte på om jeg kunne være interessert i å synge på den neste MSG-skiva – Schenker kjente ikke til meg på det tidspunktet.  
– Ja, du er utvilsomt en mer anvendelig og variert sanger enn Doogie White (intervju her!), som sang i Schenker’s Temple Of Rock.
– På den kommende turnéen til høsten skal jeg jo hver kveld synge to dusin låter innspilt av seks-syv forskjellige vokalister.
– Men det er du jo nærmest vant til etter konsertene med Rainbow?
– Haha, joda, det skal nok gå greit.

– Apropos høstturnéen, så ser jeg på hjemmesidene til Schenker og Vandenberg at turnéene deres begynner akkurat samtidig, den 28.oktober og varer et par uker. Hvordan skal det gå? Må en av de flyttes?
– Nei, jeg kommer ikke til å turnere med Vandenberg. (Intervju med Adrian Vandenberg her!) Problemet var at jeg skulle turnert med de i vår, men så utsatte de den turnéen til høsten, og Vandenbergs bookingagent spikret nye datoer uten å sjekke med meg først. Og da var jeg allerede forpliktet til å gjøre turnéen med Michael. Dette er fortsatt hemmelig, det er ikke annonsert enda (og ble ikke det før i oktober 2021), så jeg aner ikke hva som skjer, om Vandenberg utsetter turnéen eller om de gjør den med en annen vokalist.
– Nei så kjedelig da, hadde gledet meg til å se deg med Vandenberg på en klubb (John Dee) her i Oslo i november, har aldri sett det bandet på en scene!
– Beklager! Men jeg hadde ikke noe valg, jeg kan jo ikke være to steder på en gang, haha!

– Schenker fortalte også at du skulle egentlig sunget på alle låtene på skiva, men på grunn av reiserestriksjoner under coronaen ble det vanskelig, og han måtte derfor få inn Joe Lynn Turner, Ralf Scheepers og Michael Voss til å synge på et par låter hver. Men jeg skjønte ikke helt problemet, du la vel uansett på vokalen hjemmefra, du var aldri i studio med Schenker i Tyskland?
– Ja, han ville at jeg skulle komme til Michael Voss sitt studio i Tyskland og jobbe sammen med de – og på det tidspunktet var låtene bare riff og idéer, uten melodilinjer eller tekster. På grunn av karantener og innreiserestriksjoner lot ikke det seg gjøre, så dermed ble det til at jeg jobbet hjemmefra. Men så kom plutselig plateselskapet med en strikt tidsfrist og sa de måtte ha skiva ferdig innen en måneds tid, hvorpå jeg svarte at det var umulig å gjøre ferdig ti låter på så kort tid når jeg satt i Madrid og de var i Tyskland. Så jeg foreslo at jeg kunne prøve å gjøre ferdig fire eller fem låter, altså rundt en låt i uka, og Michael sa greit, vi hanker inn noen andre gjestevokalister på de resterende låtene. Michael Voss var allerede i gang med å lage melodier og tekster til resten.
– Dere legger ut på høstens turné som MSG – betyr det at settlista hovedsakelig kommer til å bestå av låter fra Michael Schenker Group?
– Nei, denne turnéen skal være en feiring av Michaels 50-årsjubileum som artist. Så det kommer til å bli en veldig lang settliste, med låter fra hele hans karriere.   
– Interessant! Synd at det ikke står noen steder i Skandinavia på turnélista, så da får man ta seg en Englandstur, om det blir tillatt.
– Jeg fikk nettopp høre at de jobber med å få til konserter i Russland og Skandinavia, så det er fortsatt godt mulig!
– Jeg regner med at med en gang covid19-situasjonen er under kontroll og det er mulig å turnere igjen, så vil vel samtlige band komme seg ut så fort som mulig og ta igjen det tapte.
– Nettopp!

– Jeg må spørre; Er det noen planer om flere konserter med Rainbow, eller er det over nå?
– Nei, det er total stillhet fra Rainbow-campen siden coronaen kom. Jeg har vært i kontakt med Ritchie et par ganger for å høre hvordan det går med ham, men ikke noe mer enn det. Så vidt jeg skjønner fokuserer han totalt på den nye skiva til Blackmore’s Night. Så nei, jeg regner ikke med at det skjer noe mer med Rainbow.
– Ja, det er ny skive fra Blackmore’s Night i april (anmeldt her!), og da bikker også Ritchie 76 år, så han har vel lov til å ta det med ro da.
– Ja, det har han fortjent.
– Forresten, hvilken av Rainbow-vokalistene syntes du det var vanskeligst og enklest å gjøre på konsertene?
– Ingen av de er enkle, samtlige Rainbow-vokalister er på en Topp 10-liste over rockens beste sangere! Dio, Bonnet…Turner som nok er min favoritt. Og så måtte jeg synge sanger fra Ian Gillan og David Coverdale, så det var ikke lett. Haha! Vi spilte aldri noen låter fra ”Stranger In Us All” som Doogie White sang på. Den som falt meg mest naturlig å synge var nok Ronnie James Dio, for vi har ganske lik vokalstil og i samme toneleie. Samme med David Coverdale. Den vanskeligste var Joe Lynn Turner, for han har en mer melodiøs stil enn meg, og han ligger ganske høyt hele veien. En låt som ”I Surrender” for eksempel er vrien å gjøre på samme måte som Joe. Og Ian Gillans låter er svært krevende å synge.
– Jeg ville ha tippet at Graham Bonnet var krevende, for han har denne konstant brølende, mektige stemmen.
– Ja, men han er ikke så ulik Dio! Ritchie pleide å le godt når jeg bevisst overdrev raspen i stemmen til Bonnet på øvingene! Men det er derfor vi bare gjorde et par av Grahams låter. Å gjøre hele ”Down To Earth”-skiva tror jeg ikke stemmebåndene mine hadde taklet!   
– Er det ikke litt sårt for deg at du aldri fikk sjansen til å lage et nytt Rainbow-album med Ritchie?
– Nei, jeg så alltid disse Rainbow-konsertene som en gave, en enorm mulighet til å faktisk få spille med selveste Ritchie Blackmore. Det har aldri vært seriøst snakk om å lage en ny skive, så derfor har jeg aldri hatt noen forventninger heller. Så jeg har bare tatt dette som en særdeles positiv opplevelse. Og det nytter ikke å prøve styre Ritchie, man vet aldri med ham. Noen dager er han positiv og blid og klar for det meste, andre dager styrer du bare langt unna ham når du ser tordenskyen over hodet hans, haha! Jeg foretrekker å holde det på det nivået – hva enn han ønsker å gjøre, stiller jeg opp på, om han ønsker. Jeg takker aldri nei til Ritchie.

– Du har fylt skoene til en annen fantastisk vokalist – salig Steve Lee fra Gotthard (Intervju her!) i bandet CoreLeoni, som du såvidt nevnte. Jeg ante ikke at dere hadde gjort en andre skive i 2019, den gikk fullstendig under radaren min. Er det noe du fortsatt driver med?
– Nei, jeg takket for meg der for ett års tid siden. Men det var en fin opplevelse, Gotthard er jo enorme i Sveits og midt-Europa. Og det å synge Steve Lee-låter tror jeg var den vanskeligste oppgaven jeg har begitt meg ut på, han var en fantastisk vokalist med en utrolig spennvidde i stemmen sin. Han kunne gå like dypt som Coverdale og deretter like høyt som Ian Gillan, så det var tøft å synge de låtene! Konsertene var herlige, Gotthard har hundretusener av fans som stilte opp på de to turnéene vi gjorde, og de så at vi gjorde dette av de rette årsakene, fra hjertet, som en hyllest til Steve Lee. Men jeg trakk meg ut da jeg forsto at de andre bare ville fortsette å gjøre covere av Gotthard-låter, mens jeg ville gå videre og lage egne låter, så det var åpenbart at vi ikke hadde samme visjon for CoreLeoni.
– Nei, det er kanskje litt overflødig å være vokalist i et Gotthard-tributeband sammen med resten av Gotthard, så lenge Gotthard fortsatt eksisterer, lager skiver og turnerer med sin nye vokalist. 
– Nettopp! Ja, det ble etter hvert litt rart at det skulle være to Gotthard-band!
– I høst ga du også ut ny skive med spanske Lords Of Black. Og jeg antar at det bandet er mer Din Baby, hvor du er fullverdig bandmedlem med total kreativ kontroll, og ikke bare den innleide vokalisten til en kjent gitarhelt.
– Hahaha! Joda, som du sier, det er hovedbandet mitt og min baby, et band jeg startet i Madrid med gitarist Tony Hernando for snart åtte år siden. Og jeg elsker den kreative prosessen med låtskriving og vokalproduksjon, hvor jeg selv bestemmer melodilinjen og hvordan min vokal skal gjøres.
– Men likevel sluttet du der også for et par år siden?
– Ja, jeg var ute i ett års tid, og det var topp å komme tilbake! De prøvde å fortsette med en ny vokalist, men det funka visst ikke, så jeg fikk en telefon fra Frontiers som nærmest bønnfalt meg om å komme tilbake og synge på den nye skiva. Og det var helt kult, jeg hadde hele tiden beholdt kontakten med Tony, vi var fortsatt venner, og jeg hadde tid til å gjøre skiva. Så da vi først satte i gang, var skiva ferdig på to uker!
– Du har jaggu vært produktiv det siste året…
– Magnus Karlsson kalte meg ’Verdens Raskeste Vokalist’, haha!
– Du og Jeff Scott Soto får knive om den tittelen.
– Ja, jeg synger lett inn ei hel skive på en uke. Magnus klaga litt på Jørn Lande – min favorittvokalist! – som brukte et par dager på en låt de gjorde, med utallige opptak igjen og igjen. I skarp kontrast til min måte å jobbe på!

– Jeg snakket nylig med (den italienske gitaristen) Simone Mularoni (les det her!), som har lagd den nye Sunstorm-skiva sammen med deg og keyboardist og produsent Alessandro Del Vecchio. Og ”Afterlife” (Anmeldt her!) er ganske ulik de første Sunstorm-skivene med Joe Lynn Turner, det er lett å høre at Simone har skrevet mange av låtene, for de er mye mer riff- og gitardrevet.
– Ja, Simone er en fantastisk gitarist som virkelig setter sitt eget preg på de skivene han er involvert i!
– Og jeg liker skiva veldig godt, men det virker naturlig nok som om alle har hengt seg opp i at Joe Lynn Turner ikke er med lenger.
– Det må sies at jeg alltid har vært fan av de gamle Sunstorm-skivene, så jeg ble ganske overrasket da Frontiers tok kontakt og ba meg synge på en ny skive. Mitt første spørsmål da de ringte meg, var ’Hva skjedde med Joe Lynn Turner?’. Da de fortalte meg at Joe ikke var involvert i prosjektet lenger, og at det uansett var et prosjekt initiert av Frontiers som ville fortsette med en ny vokalist, sa jeg ja til å gjøre det. Det var ganske krevende for meg, for Joe har en helt annen innfallsvinkel på vokalen enn det jeg har, han er mye mer melodisk enn det jeg tidligere har gjort. Og jeg elsker jo denne type musikk selv. 
– Men det er ikke bare Joe som er borte. Faktisk er det ingen musikere fra de tre første Sunstorm-skivene på denne. Så da lurer man jo på hvorfor det fortsatt heter Sunstorm???
– Det minner meg om da jeg ble vokalist i Rainbow. Da fikk jeg stadig høre utsagn som ’Det er ikke Rainbow uten Ronnie James Dio’ eller ’Han er ikke noen ekte Rainbow-vokalist hvis han ikke spiller inn et nytt album!’. Sånne ting leste eller hørte jeg uten stopp! Men jeg prøver å minne kritikerne på om hvor mange ulike sangere det har vært i Rainbow og i Deep Purple opp gjennom årene, og hvor mange ulike stilarter de har vært innom. Det er jo samme greia. Så bare folk får hørt på denne skiva uten fordommer, så er jeg sikker på at de som likte Sunstorm fra før vil også like denne.
– Jeg kan støtte deg der, jeg synes ”Afterlife” er blant de bedre Sunstorm-skivene, mye bedre enn både ”Edge Of Tomorrow” (2016) og ”The Road To Hell” (2018) i hvert fall.  
– Jeg liker ”The Road To Hell” veldig godt og spiller den stadig, jeg og forloveden min hørte på den senest her om dagen!
– Sunstorm har aldri spilt noen konserter. Ser du for deg at det skjer i løpet av neste år? For du har jo som kjent ikke tid i år…!
– Jeg aner ikke, men jeg føler at energien og synergien fra de nye bandmedlemmene hadde gjort seg ypperlig på en scene, og jeg stiller gladelig opp på både turné eller enkeltstående konserter om muligheten byr seg. Jeg har kjent Alessandro i mange år, og har møtt Simone – vi jobbet blant annet sammen på den første skiva med The Ferrymen – han gjorde miksing og mastering. Og trommisen i Sunstorm var trommetekniker for Lords Of Black for 3-4 år siden, så han kjenner jeg også! Vi må i hvert fall møtes og øve inn noen låter og få til noen konserter!
– Hvis det blir en Frontiers Festival i 2022, så hadde jo det vært den perfekte debuten – for dere er jo alle der uansett.
– Haha, ja, ikke sant?
– Har du vært i Norge noen gang?
– Ja! Jeg spilte der for et par år siden som support for Uli Jon Roth, det var kult å få møte ham! Jeg spilte da i Allegiance Of Rock, med Gus G (Ozzy, Firewind), John Leven (Europe) og Anders Johansson (Malmsteen, Hammerfall), med coverlåter fra alle bandene vi fire hadde vært involvert i.
– Riktig det! Det var på Gjerdrum, stedet som nylig ble rammet av et jordskred som drepte ti og gjorde mange flere hjemløse.
– Var det der?!?! Herregud, jeg leste om det. Jeg husker at det var veldig kaldt (oktober 2017), og det var ute på landet med gårder og åkre og kyr omkring! Det var utrolig kult! Knall konsert, og vi møtte mange kule nordmenn, så jeg håper å få komme tilbake – og det tror jeg at vi gjør med Michael Schenker Group! (Og det stemmer – Vulkan 30.april 2022! Inshallah!)

Først publisert i Norway Rock Magazine #1/2021