Rock The Boat 2016

Siste helg i september var det dags for årets Rock The Boat og 23 rocka timer ombord på Stena Saga. Allerede i avgangshallen ble vi møtt av gjøglertrioen Onkel Stewart som var satt til å varme opp gjestene før vi satte seil, det klarte de vel på sin spesielle måte. Helga var preget av mye god musikk, rock’n’roll, rockequiz, rocka drinker, høy seidelsvinging og topp stemning blant både gjester og band.

Foto Arash Taheri


LØRDAG 24. SEPTEMBER

The Carburetors: Noe overraskende er en av headlinerne på Rock The Boat, The Carburetors, satt som første band på cruiset. Hvor lurt det var å svi av rockekruttet så -tidlig ble diskutert blant enkelte, for krutt ble det! Et variert publikum, som er mer enn klare for rockecruise, tar i mot bandet med åpne armer. The Carburetors har også mange bloddfans med seg i kveld som synger med på alle sangene. Og gutta vet å showe! Kai Kidd er nærmest overalt! Og tar også en runde ut i publikum. Nyeste tilskudd i bandet, gitarist Christopher Marchand, har glidd godt inn i bandet. Vi får et variert sett med låter fra hele diskografien i kveld, og låtene fra det siste albumet har allerede spikret seg godt fast blant blodfansen. Moro med Eddie Guz sin hyllest til heavy metal i låta “Days Of Metal” fra det siste albumet. Gutta fikk garantert noen nye fans i kveld. The Carburators er et sikkert kort for enhver rockefestival med respekt for seg selv. 4,5/6 | Sverre Rokseth


The Carburetors

Mercenary: Jeg vil starte med å si at jeg har null forhold til Mercenary og har aldri sett dem live tidligere. Men siden min reisevenn under årets Rock The Boat har skrytt av bandet så sitter jeg med litt forventninger til denne konserten. Bandet starter friskt med et solid gitarriff som følges opp med de resterende instrumentene og vokalen. De er flinke på scenen og byr mye på seg selv. Det er ikke lett å følge opp den høye standarden som The Carburetors startet med, men jeg synes Mercenary klarer det rimelig bra her. De er engasjerte på scenen og har god kontakt med publikum. Jeg kan tydelig høre at de er flinke musikere, men dessverre så svikter lyden her på Stena Line. Selv om de har to gitarister på scenen så hører jeg kun en av dem. Gitarsoloene fra den ene er nærmest umulig å høre. Andre instrumenter og vokal kan høres, men det er litt for grumsete lyd. Men riffene sitter og det er fengende. Undertegnede liker veldig godt musikken til Mercenary, men jeg må oppleve bandet med bedre lyd, for å sette mer pris på det. De skal ha kudos for at de er veldig samspilte og leverer en solid konsert. Musikalsk leverer Mercenary et lydbilde som er både aggressivt og intenst med episke melodier. Jeg liker nettopp dette med bandet, at deres stil er et resultat av flere forskjellige metallsjangre. De har ikke låst seg selv i en bestemt sjanger. Her kan du høre elementer fra heavy metal, thrash og progmetall, med både growling og klar vokal. For meg var dette min favorittkonsertopplevelse under årets Rock The Boat. Mercenary låter veldig bra live og de er meget dyktige på scenen. De får ekstra bonus for å gi mye av seg selv på scenen, både for fotografene og den meget engasjerte fansen som står helt inntil scenekanten. Skulle bare ønske lyden var bedre. 4/6 | Arash Taheri


Mercenary

Evergrey: Evergrey må vel sies å være den største headlineren på årets cruise, selv om det vil variere utfra hvem du spør. Men med lang tid siden de sist spilte i Norge, og med et rykende ferkt album som bare var to uker gammelt, lå det meste til rette for en fet gig i norsk farvann. De sparket i gang med “Passing Through” – ett av høydepunktene fra den nye skiva “The Storm Within”. Den nye skiva var kun representert med denne og “In Orbit”, som egentlig er en duett med Nightwish’ Floor Jansen, men som Tom Englund her tok alene. Av en katalog på ti album fikk vi servert godlåter fra syv av dem, blant annet “Leave It Behind Us”, “Broken Wings” og undertegnedes favoritt “Black Undertow”, før de rundet av et knallbra sett med “King Of Errors” og “The Grand Collapse” – begge hentet fra forrige skive “Hymns For The Broken”. “Wrong” uteble dessverre, men ellers leverte gutta som forventet, og jeg håper det ikke blir lenge til de finner veien til Oslo. 5/6 | Marianne Lauritzen


Evergrey

Maryann Cotton: Med et utseende som en hvilken som helst puddelrocker fra det glade 80-tall (hockeytall), får Maryann Cotton en vanskelig oppgave med å underholde -publikum som siste band ut. Det mest spesielle med dette bandet er at bassisten er ingen ringere enn Hal Patino (ex-King Diamond) og far til til denne Cotton. Det hjelper svært lite, da dette er en urkjedelig konsert. Rett og slett veldig døvt, og ingen låter stikker seg ut som spennende. Maryann Cotton er tydelig inspirert av Alice Cooper, men her snakker vi om en C-utgave. 1/6 | Sverre Rokseth 


Maryann Cotton


SØNDAG 25. SEPTEMBER

Borderline Bitches: Oslo-bandet Borderline Bitches hadde fått den utakknemlige oppgaven med å vekke liv i publikum søndag formiddag. Men med sin skranglerock med høy partyfaktor bød ikke det på altfor store problemer. De rocket i gang en ny konsertdag på Stena Saga, og lyktes med å få folk tørste selv dagen derpå. Noe jeg antar var ett av hovedmålene deres, utover å få vist seg frem for et nytt publikum. Borderline Bitches leverte en halvtime med solid pønkrock og topp stemning, og de avsluttet settet med en hyllest til tigerstaden, og kanskje sin beste låt, “Oslo ‘til The Day I Die”. 3/6 | Marianne Lauritzen 


Borderline Bitches

Suicide Bombers: Etter at Borderline Bitches hadde røsket tak i litt slitne rockecruise-gjester var det klart for Suicide Bombers. At ikke flere mennesker har fått øynene opp for dette bandet er for meg et mysterium. Noe av grunnen kan være at denne formen for hardrock ikke er så stor i Norge lenger, hvis vi ser bort ifra “gigantene” som alle har hørt om. For her snakker vi klassisk og tidløs hardrock, med en fot godt plantet i 80-tallet. Man får enkelte vibber til bandet Warrior Soul her og der også. Chris Doll er en meget god låtskriver, og låtene er bygget opp på en måte som fenger veldig. Bandet kjører imagemessig på en sleeze-relatert stil, noe som passer utmerket til hele pakka, og Chris Doll er en naturlig fronfigur. De har fått ny trommis siden sist, og han gjør også en utmerket jobb. Vi får et sett med låter fra begge studioskivene, samt to nye kutt. Her er det bare å glede seg til ny skive – og ikke minst flere konserter! Uten tvil et av Norges beste hardrockband. God partyrock med fengende melodier – ja takk! 5/6 | Sverre Rokseth


Suicide Bombers

Divided Multitude: Etter en bra start på dagen i rock’n’rollens ånd, var det på tide å bevege seg over i en mer progga sfære med Trondheimsbandet Divided Multitude. De spiller progmetall med gode melodier i fokus, dog kan enkelte av låtene bli noe like og gli litt i hverandre. De mangler liksom noen låter som stikker seg mer ut. Men de er dyktige musikere og leverte definitivt en bra gig. Og de klarte såvisst å få opp stemninga blant festglade cruisegjester dagen derpå. Divided Multitude er absolutt et band du bør sjekke ut neste gang de spiller i nærheten. 4/6 | Marianne Lauritzen


Divided Multitude

Sahg: Bergenserne i Sahg er høyaktuelle om dagen, med ny lineup og nytt album som ble sluppet dagen før vi satte seil med årets rockecruise. De sparket i gang med knalltøffe “Black Unicorn” fra den nye skiva, og satte raskt standarden for hva vi hadde i vente de neste 40 minuttene. Musikken er mørk, melankolsk og tung, med progressive elementer og influenser fra både doom metal, stonerrock og heavy metal. Det er vanskelig å komme utenom Black Sabbath som referanse hvis man enkelt skal prøve å forklare hvordan Sahg høres ut. Et par låter ut i settet ytret vokalist Olav Iversen noe om at de ikke hadde for vane å spille på søndager, og at meningheta sannsynligvis hadde satt kirkekaffen i halsen om de visste hva som foregikk på båten denne søndags ettermiddagen, før de fortsatte med “Hollow Mountain” og “Repent”. Sistnevnte var ett av høydepunktene. De avsluttet med to låter til fra det nye albumet; førstesingel “Sanctimony” og den norrøninspirerte “Blood Of Oceans”. Jeg overhørte folk som ikke hadde kjenskap til bandet på forhånd uttale at dette var cruisets største positive overraskelse. 5/6 | Marianne Lauritzen


Sahg

Evergrey (acoustic): For de av oss som er over gjennomsnittet glad i Evergreys musikk var det gledelig at de også skulle spille et akustisk sett dag nummer to. De hadde fått æren av å runde av årets cruise i en nedtonet setting. Jeg fikk med meg Evergrey akustisk på Sweden Rock i fjor og visste dermed at dette var en perfekt avslutning på en ellers så rocka helg. Elektriske gitarer var byttet ut med kassegitarer, og det var hyggelig å se Jonas Ekdahl lenger frem på scenen, hvor han hadde byttet ut trommesettet med en cajon. De var flinke til å variere settene på disse to konsertene – det var kun tre låter som ble spilt begge dager; “Broken Wings”, “Recreation Day” og “King Of Errors”. Førstnevnte åpnet dette akustiske settet, etterfulgt av den selvskrevne “Hymns For The Broken” – de roligste låtene deres var nærmest en selvfølge å gjøre i akustisk versjon. “Words Mean Nothing” og “Missing You” var andre eksempler på dette. Av låtene som var mest forandret fra original til akustisk utgave var “These Scars” en høydare. Nydelig rett og slett! Etter nest siste låt “King Of Errors” kunne Tom Englund fortelle at de alltid pleide å avslutte sine akustiske konserter med samme coverlåt, for at ikke folk skulle gå hjem og skjære over håndleddene sine etter å ha hørt på deres selvmordsmusikk, og dermed dro de i gang Iron Maidens “Wasted Years”. En finfin versjon som også vekket til live det mer rocka publikummet i salen. Jeg savnet “I’m Sorry”, ellers var det ikke mye å utsette på setlista. Definitivt helgas mest stemningsfulle øyeblikk. 5/6 | Marianne Lauritzen


Evergrey