Kategorier
Litteratur Nyheter

Rob Halford | Confess

Det begynner etterhvert å bli noen hundre biografier fra diverse rockemusikere ute på markedet, men du har garantert aldri lest noen med samme vinkling som «Confess», skrevet av Judas Priests frontmann og vokalist Rob Halford. En homofil og dypt frustrert mann som frontet et heavy metal-band i en macho verden.

Hatchette Books

Det begynner etterhvert å bli noen hundre biografier fra diverse rockemusikere ute på markedet, men du har garantert aldri lest noen med samme vinkling som «Confess», skrevet av Judas Priests frontmann og vokalist Rob Halford. Ikke bare har han oppnådd det meste av det enhver musiker drømmer om, men han er fortsatt den eneste åpne homofile innen tungrocken, ihvertfall av de store, kjente artistene. Homofili var forbudt i Storbritannia de første to årtiene av Halfords liv, og tungrocken er blant de mer homofobe musikksjangrene, noe som gjorde det ekstremt vanskelig for Halford. På den ene siden var han dypt frustrert og ulykkelig og hungret etter å leve ut sin legning, men samtidig var han livredd for at det skulle bli offentlig kjent og ødelegge alt for bandet han frontet. De andre medlemmene i Judas Priest skjønte dette tidlig, men ifølge Halford stilte de ham aldri noensinne spørsmål eller var negative til ham av den grunn. De lot ham gjøre som han ville uten å legge seg bort i det. Men mens de andre fråtset i villige groupies etter konsertene i USA på 80-tallet, da Priest var på sitt største, tok en inkognito Halford taxi til bensinstasjoner i utkanten av byen og fikk anonyme handjobs gjennom gloryholes på de offentlige toalettene der, i frykt for å bli gjenkjent og avslørt.

Men det handler ikke bare om seksualiteten hans. Vi følger Halford fra oppveksten i Walsall utenfor Birmingham, gjennom Judas Priests tidlige år med bandets første utenlandsturné i Norge av alle steder, før første plateutgivelse og med en kompis som manager som opererte fra en heis og en telefonkiosk. På Norgesturnéen måtte de hver dag ringe telefonkiosken på et gitt tidspunkt for å få vite hvor de skulle spille neste dag, mens de kjørte rundt i iskalde Norge i en folkevognbuss uten varme. Men artistkarrieren går stadig bedre og bandet blir større og større for hvert år, samtidig som Halford drukner sin frustrasjon i alkohol.

1985 ble et vendepunkt. Priest tok et avbrekk i innspillingen av «Turbo» for å gjøre Live Aid i Philadelphia, hvor Halford møter sin drømmemann i hotellbaren, en kar som knapt hadde hørt om Priest engang, og de innleder et intenst og usunt forhold med mye alkohol og kokain. Etter et selvmordsforsøk havner Halford på sin første og eneste rehab (og han har vært nykter siden), mens hans partner etter en opprivende krangel om dop tar farvel med Halford, sier han elsker ham, og skyter seg i hodet og dør.

Selv om det i 2020 ikke er noe fordømmende å være homofil og artist, så er det likevel i retrospekt utrolig at det slo ned som en bombe da Halford spontant kom ut av skapet under et intervju på MTV i 1998. For selv om han aldri sa noe tidligere, manglet det ikke akkurat på hint. Tekstene på låter som «Raw Deal», «Jawbreaker», «Turbo Lover» og «Eat Me Alive» er i ettertid temmelig åpenlyse, Halford gikk på scenen foran titusener av fans iført bandanaer i fargekoder som forklarte hans seksuelle preferanser, og du kan jo google bilder av «Rob Halford Andy Warhol» og se på motivet på t-skjorta hans den kvelden i New York da han lenket seg fast til Warhol med håndjern og tok taxi til Studio 54. (Det er et sammensurium av nakne mannekropper, ståkuker, fellatio og analsex…) Og da har vi ikke engang nevnt lær, nagler og kjetting-imaget som Priest innførte (på KK Downings forslag, faktisk) mot slutten av 70-tallet, og som kom til å definere heavy metal i årene etter.

Undertegnede har lest utallige rockebiografier, men «Confess» stiller i egen klasse. Den er helt essensiell for Judas Priest-fans, med masse interessant informasjon om bandet, låtene og skivene som du neppe visste fra før, men Halfords historie er uansett så fascinerende at den burde likevel være av interesse også for de som knapt har hørt om Judas Priest. Og han er sjokkerende ærlig i sine bekjennelser – han forteller om nok av episoder som ikke stiller ham i et spesielt gunstig lys, og som sikkert vil få noen til å heretter mislike personen Rob Halford. Men han har ikke skrevet denne boka for å bli likt, det sier litt at han ventet til foreldrene ikke var i live lenger før han ga den ut.

Den beste og mest spesielle rockebiografien på år og dag. Kjøp den!

6/6 | Geir Amundsen

Utgivelsesdato 29.september 2020

(Boka er ikke i fysisk salg i norske bokhandler ennå, men du får den på Kindle og f.eks. Amazon.)