Riverdogs | California

Frontiers

For undertegnede er Riverdogs et av tidenes mest undervurderte band, og at de aldri slo igjennom er enda et bevis på at det ikke finnes rettferdighet her i verden. Mulig var det de luftige frisyrene deres på debutskiva fra 1990 som gjorde at de helt uten grunn ble slengt i bås med Warrant og Ugly Kid Joe, selv om komposisjonene var av en helt annen kvalitet, med velskrevne låter og dypsindige tekster som var mer tuftet på Springsteen enn Motley Crue. Og da andreskiva «Bone» kom i 1993 hadde Seattle forlengst kuppet det musikalske klimaet, samt at bandets gitarprofil Vivian Campbell (ex-Dio, Whitesnake) hadde fått et tilbud han ikke kunne takke nei til fra Def Leppard, hvor han fortsatt tjener til livets opphold.

Men spol 18 år frem i tid, og Campbell var tilbake i studio sammen med den gudsbenådede vokalisten Rob Lamothe, bassist Nick Brophy og trommis Marc Danzeisen for minialbumet «World Gone Mad», som viste at de slett ikke hadde glemt gamle kunster tross inaktivitet. Og nå er omsider Riverdogs klar med sitt første fulle album på 24 år, og i likhet med forgjengerne er «California» melodiøs hardrock med et hint av blues, basert rundt Lamothes sjelfulle vokal og Campbells blendende gitarspill. Innspillingen fant sted i to vendinger, hvor de først møttes og skrev seks låter på noen få dager og deretter spilte dem inn, og samme prosess på en ukes tid en tid senere.

Åpningssporet «American Dream» er ganske misvisende for bandets musikalske kvaliteter, med sitt lettbente ‘Hey! Hey! Hey! Hey!’-refreng, og det er fengende nok – men Riverdogs har aldri bestrebet seg etter å kun være fengende. Andresporet «The Revolution Starts Tonight» gjenoppretter troen på at «California» kan bli like bra som de to kultklassikerskivene fra 90-tallet (tre, om man tar med live i studio-skiva «Absolutely Live» fra 1993, som stort sett hadde nye låter). «Golden Glow» er en ballade hvor Lamothes stemme kommer til sin rett, mens «You’re Too Rock n Roll» muligens er skivas beste låt, som bygger seg opp fra et suggererende gitarmønster til et strålende refreng.

I det hele tatt holder låtene som sedvanlig et høyt nivå, med ett unntak, og det er «Searching For A Signal», låta hvor Riverdogs prøver å være et hardrockband, med høyt tempo på trommene og hoggende gitarer. Dere er bedre enn som så, karer, her mister dere særpreget – men heldigvis er låta under tre minutter, så det er tilgivelig.

«California» er likevel pur klasse, fra et band som burde ha vært massive hvis talent hadde spilt noen rolle i denne bransjen. Så lenge Campbell er travelt opptatt med både Def Leppard og Last In Line, er det vel liten sjanse for å få se Riverdogs på en scene i Europa, men vi satser på å få gjort et intervju med nord-iren til neste nummer av Norway Rock Magazine når han kommer til Oslo med Last In Line i begynnelsen av august. Imens kan du jo lese dette arkivintervjuet med Rob Lamothe.

4,5/6 | Geir Amundsen

Utgivelsesdato: 07.07.2017