Pristine | Road Back To Ruin

Nuclear Blast

Saker! Tøff, bluesbasert hardrock av retrosnitt er ikke akkurat noen mangelvare blant siste tiårs plateslipp, og det er ytterst få som klarer å gjøre unike vrier på konseptet. Ei heller Pristine, men det er noe genuint og organisk over hele denne skivas sound – uten å vite for mye, jeg vil tippe det meste av grunnkompet er gjort live i studio. Det krever mye av et bands indre dynamikk og samspill å gjøre det slik, men et band som er bra nok til å gjøre det, har allerede vunnet sitt rette element; scena & gigtime. Med sitt klassiske stil og Heidi Solheims stemme i front blir en sammenlikning med tidlig Blues Pills vanskelig å komme utenom, og Pristine ligger ikke mye tilbake for sine svenske genresøsken på noe felt. Det mest iørefallende er at der Elin Larsson snerrer aggressivt, velger Solheim ofte en mer avdempet, sjelfull løsning, og dette blir vel mest en potato/tomato-situasjon. Bandet ellers spiller både lekent og kontrollert, og jeg tror nok sikkert de kunne ha servert et hakk høyere faktor av ekstravaganse – det er kanskje hva som savnes litt; en smule mer ‘flash’ her og đer, men ellers er både låter, variasjon, arrangementer, produksjon og band godt nok i massevis. Det er nok bare jeg som finne noe å pirke litt på.

4,5/6 | Wilfred Fruke

Utgivelsesdato 19.april 2019