Fredag 15.november 2019
Powerwolf var tilbake i Oslo etter en satans opptreden på Tons of Rock på Ekebergsletta i sommer. Denne gangen i selveste utsolgte Rockefeller og ikke i et telt med dårlig lyd og festivalstøy. Bandet som spiller slottsmetall slik det skal spilles og som har tekster på engelsk, tysk og gotisk.
Bandet ble startet i Saarbrûcken, Tyskland så langt tilbake som i 2003 av to «brødre» med det selvfølgelige artist etternavnet Greywolf (David Vogt og Benjamin Buss). De fikk med seg en fransk trommeslager, som senere ble byttet ut med en tysk og så den nederlandske trommeslageren Roel van Helden. De fikk også med seg Falk Maria Schlegel på keyboards. De manglet vokalist til sin mørke, melankolske metall musikk. Tilfeldigvis fant «brødrene» Karsten Brill på ferietur til Romania. Vokalisten studerte klassisk opera ved Music Academy of Bucharest. Mannen hadde en forkjærlighet til transylvanske varulver, noe som har preget tekster og artwork for bandet siden.
Men først, GloryHammer! Hvor mye skal man legge i et oppvarmingsband? Jeg skjønte fort at dette var seriøst. Rockefeller var fullt før de gikk på scenen. Og da de gikk en og en på scenen i sine romers-ortodokse kostymer løftet taket seg. Slottsmetallmenigheten var med fra første lyd. Tekster ble sunget med full halls, knyttnever i været og teater på scenen. Menigheten var også kommet for dette bandet. Ikke noe tull, stinn brakke, dønn seriøst. Metallhuene skulle få sin dose. Og GloryHammer leverte. Litt uferdige i sin teatralske opptreden på scenen, men de ga publikum det se ville ha og det var overraskende hvor mange knyttnever som var å se og tekster som ble sunget. Menigheten var her for å få med seg en metall helaften.
GloryHammer får 4/6, litt trekk for usikker opptreden på scenen, men slottsmettallen satt så det holdt.
Så var det klart for Powerwolf!! Scene i 2 etasjer, tøffe kulisser og backdrop av menneskelignende varulver med drepende bitt og blikk. En vokalist som fullstendig eier publikum, en keyboardist som ikke greier å stå bak instrumentet sitt, men må frem og ha kontakt med publikum hver gang han er «arbeidsledig» Sanger med titler som «Lust for Blood», «Last of the Living Dead», «Amen & Attack», «Coleus Sanctus»,»Sanctus Dominus», «We Drink Your Blood» og «Resurrection bu Erection» må bare gi slottsmetall på nivå number one.
Slottsmetallmenigheten fortsatte der de slapp med GloryHammer og la på et par hakk. Gulvet begynte å gynge ordentlig da nevene kom i været og alle hoppet og sang ooooo ooo ooo oo!
Frontmann og vokalist Attilla Dorn (Karsten Brill) med sin publikumstekke forklarte at deres tekster var veldig enkle. Det var bare ooooo oo ooo oooooo og hay, hay, hay. Og publikum ble med på alt han ville de skulle være med på. Noe som beviste at tekstene var enkle, var da de annonserte en ny sang, og nesten hele menigheten sang med. Dette ble en kveld med knyttnever i været og allsang. Stolte var bandet over at det var deres første utsolgte konsert i Oslo. Responsen var enorm og det var ikke ett eneste metallhue som kjedet seg denne kvelden.
Attilla hadde publikum i sin hule hånd og fikk de med på å synge strofer på strofer. Han utfordret også den feminine delen av publikum til å synge refrenger i konkurranse med den maskuline delen og det ble til og med tid til en «ballade».
Powerwolf har kommet for å bli for det norske slottsmetallpublikum. Utsolgt og meget fornøyde som de var så må det bare bli nær toppscore. 5/6
Tekst: Gjermund Ingolfsland
Foto: Geir Kihle Hanssen