Possessed | Revelations Of Oblivion

Nuclear Blast

Herre min hatt, for et comeback. Jeg finner ikke noe å utsette på dette, uansett om det er aldri så gøy å plukke frem mangler hos gamle band. Forrige plate med Possessed var EP’en «The Eyes Of Horror» fra 1987. For snart tretten år siden begynte bandet å røre på seg igjen på livefronten, med vokalist Jeff Becerra som eneste originale medlem. Det første nye materialet på trettito år er egentlig en videreføring fra der de slapp. Jeg vil ikke si tiden har stått stille, for det tekniske nivået er hevet og lydbildet langt mer optimalt. Likevel høres det ut som Possessed. Riffene er hinsides fete og vokalen rå og harry. Og ikke minst er rototomsene fortsatt med. Mulig vokalen er litt for høyt mikset, men den gjør seg såpass godt at det plager meg ikke. At lyden er optimalisert betyr ikke at det er polert, men såpass klart at man hører nyansene. Og i disse riffene er det ganske avgjørende. Becerra har skrevet det meste av musikken selv, men resten av bandet har også bidratt. Hovedsakelig gitarist Daniel Gonzales har vært viktig i prosessen. Første singel og åpningslåt «No More Room In Hell» satt som en påle, og ble spilte jevnt fredagen den ble sluppet. For meg er den favoritten, selv om jeg også vil trekke frem «Demon» som en annen. Etter åpningslåta kommer «Dominion» som er en mer catchy sak, til tross for sin brutalitet. Becerra synger brutalt, men har også en form for melodi, noe vi kjenner fra forrige runde med plateslipp. Dette kommer frem i «Dominion». «Shadowcult» er låta de sendte rundt til selskaper, og jeg skjønner godt den resulterte i flere tilbud. Klassisk Possessed av den brutale thrasha sorten. Dere kan lese et intervju med Becerra i kommende nummer av bladet. Også ses vi foran scenen på Tons Of Rock, ok?

6/6 |  Ronny Østli

Utgivelsesdato 10.mai 2019

gg