Pil & Bue er et prosjekt som gitarist og låtskriver Petter Carlsen, sammen med trommeslager Aleksander Kostopoulos, skapte delvis for moroskyld. I den skulle de to utfolde seg hemingsløst musikalsk med kun vokal, gitar og trommer, i motsetning til Carlsens singer/songwriter-karriere, der melankoli og mollstemte instrumenter er blant hovedingrediensene. To album rakk duoen og gi ut før Kostopoulos ikke fikk tid til mer på grunn av rollen han har i det norsk-samiske bandet, Isák. Inn som ny maskinist kom hammerfestingen Gøran Johansen. I september slapp det ferske tospannet Pil & Bues siste tilskudd til musikkhistorien, da albumet «The World Is a Rabbit Hole» fant veien til butikkhyllene. NRM møtte primus motor, Petter Carlsen, i hjembyen Alta.
Tekst: Freddy Ludvik Larsen
– Denne utgivelsen heller nok mer mot trash- og metalsjangeren enn det forrige albumet. Med Gørans bakgrunn innen metal- og ekstrem-metal ble det raskt klart at vi kom til å bevege oss mot et tyngre og mer intenst lydbilde. Så man kan trygt si at han, i likhet med Aleksander, setter sitt preg på musikken.
– Det virket som kjemien mellom deg og Kostopoulos var en skikkelig kraftkilde. Pil & Bue består av bare to musikere. Har det vært noen utfordringer med å skifte trommeslager?
– Nei, ikke i det hele tatt.Prosjektet startet jo som et overskuddsprosjekt, der Alex og jeg tenkte at det ville vært gøy å spille rock. Det var jo derifra vi kom. Gøran har også den holdningen. Vi skal ha det artig, og vi skal spille rock. Det er de to forutsetningene vi har for å holde på med dette.
– Hvordan går dere frem i prosessen med låtskrivingen?
– Vi møtes på øvingslokalet til en god gammeldags jamsession og ser hva som skjer. I tillegg synger jeg masse ord som faller meg inn der og da for å få en vokalmelodi. Når vi da får en låtstruktur tilpasser jeg tekster og vokal ytterligere. Men i hovedsak skal låtene oppstå der og da, med oss to. At vi kjenner at det her er kult, det er grunntanken til bandet. Det er veldig gøy å jobbe på den måten, og helt annerledes enn det jeg vanligvis gjør. Da sitter jeg ofte alene, med gitar, noe som selvfølgelig fører til at blir det mer lavmælt og ikke den samme energien som når du står i et øvingslokale og spiller i 130 desibel med propper i ørene for å holde ut.
– Er det du som står for tekstene?
– I hovedsak, ja.
– «The World Is a Rabbit Hole» (som er anmeldt her!) er spilt inn i løpet av knapt en uke i oktober i fjor, og inneholder seks låter som strekker seg over cirka 30 minutter. Hvorfor så få låter?
– Tanken er at det ikke skal være flere låter enn seks. Til nå har det vært slik på alle platene til Pil & Bue.
– Den nye plata har fått tittelen «The World Is a Rabbit Hole». Hva mener du med det?
– Det er en litt sånn syrete tittel, men når vi begynte på arbeidet med plata hadde pandemien akkurat brutt ut, og det føltes som om ingen visste hva som kom til å skje fremover, og hvordan verden kom til å bli. Da skrev jeg ned de ordene. Men det kan samtidig bety mye annet også. Så da var jeg fri til hva jeg ville låtene på albumet skulle handle om. Jeg synger også strofen i «Everyone’s Just A Kid» og da handler teksten om verden og hvordan ting henger sammen. Økosystemet og slikt. Jeg prøver å drøfte hvordan vi skal få dette til å funke.
– Hva mener du med låten «Rude Goldberg Machines»?
– Goldberg tegnet morsomme installasjoner om hvordan energi flytter seg. Hvor en ball begynner å trille et sted, så ender det opp med at du får en kopp kaffe servert på kjøkkenet. Den låten går også tilbake til naturen og økosystemet hvor alt er veldig komplekst. Alt henger sammen. Jeg syntes det var en artig parallell å trekke. Derfor ble også dette tittelen.
– «Select Two Players», er det dere to?
– Det er først og fremst en hyllest til heltene våre, som gjorde at vi fikk lyst til å lære oss å spille instrumenter som barn. Den er fylt med nostalgi. For å ikke snakke om den energien og gnisten som oppsto når vi hørte eksempelvis Metallica. Men vi begge digget å spille Nintendo også. Derfor syntes vi tittelen var morsom.
– Pil & Bue var et av bandene som sto på scenen sist helg under årets Alta Live- festival. Mange var imponert over det massive lydbilde dere manet frem med kun gitar og trommer. Hvordan klarer dere det?
– Vi forsinker lyden på det ene signalet. Jeg kan forklare; hvis du har to mikrofoner og bruker to gitarforsterkere og en bassforsterker, men gjennom bassforsterkeren går lyden i tillegg via en pedal som senker den en oktav. Da får du en god bassfølelse. Jeg har også mikket opp gitaren med to på hver forsterker, så forsinker man signalet på en av mikrofonene, på begge sidene. Når man da bretter ut lyden oppstår det en massiv lydvegg. På albumet har vi i tillegg dubbet lyden flere ganger.
– Bruker dere andre instrumenter enn gitar og trommer på albumet?
– Vi har bass med på hele plata og keyboard noen steder. I studio gjør vi det vi mener er nødvendig for å skape best mulig lyd. Men det vil likevel aldri bli aktuelt med bassist på scenen i Pil & Bue. Der liker vi begrensningene og utfordringen vi får med kun gitar og trommer i lydbildet.
– Pil & Bue er veldig forskjellig fra det du vanligvis gjør som soloartist. Er Petter Carlsen en splittet personlighet?
– Helt klart. Jeg kommer jo fra heavyrocken, og sannheten er at jeg blir inspirert av begge prosjektene, der jeg tar inspirasjon fra det ene med over til det andre. Det har hittil fungert veldig bra og hjelper på produktiviteten. Så ja, jeg må gjøre litt av begge delene for å være lykkelig og i balanse.
– Hva skjer fremover nå?
– Vi skal i studio igjen i desember for neste innspilling. Jeg kjenner jeg er litt stresset med tanke på materialet. I tillegg har vi mange spillejobber i både nord og sør fremover. Jeg ser jo nå at det kreves massiv jobbing mot desember om vi skal klare å bli ferdig innen den tid.
Først publisert i Norway Rock Magazine #5/2021