Perry Farrell | Kind Heaven

BMG

Er det mulig å forestille seg en mer særegen vokalist enn Perry Farrell? Det øyeblikket du hører lyden av stemmebåndene til mannen som slo gjennom med Jane’s Addiction for over 30 år siden, så vet du at det er ham. Mannen har blitt seksti år gammel, men han høres stadig vekk ut som om han bare såvidt har nådd stemmeskiftet. Det er 18 år siden sist han ga ut en soloskive, og åtte år siden forrige utgivelse med Jane’s Addiction, så mannen bobler kanskje ikke over av kreativitet. Med seg på laget har han den semilegendariske produsenten Tony Visconti, som har jobbet med alle fra David Bowie og Iggy Pop til T.Rex og Thin Lizzy, samt navngjetne trommiser som Taylor Hawkins fra Foo Fighters og Tommy Lee fra Mötley Crüe. Perry er også veldig stolt over kona si, Etty Lau Farrell, som slipper til ved mikrofonen på flere låter, og det er unektelig en viss kjemi mellom hennes mezzo-sopran og Perrys stemme.

Musikalsk er dette nærmest umulig å putte i bås. Det er mer elektronisk enn rocka, og Farrell er tydeligvis interessert i å få et moderne lydbilde. Det starter greit nok med lystige og Beatles-aktige «(red, white and blue) Cheerfulness», og påfølgende «Pirate Punk Politician» er skivas mest rocka låt, og den eneste som er mer eller mindre gitardrevet. Herifra og ut går skiva offroad, og det er ikke lett å henge med i svingene før den avsluttes med en helt forferdelig electronica-låt («Spend The Body») og en merkelig allsang-aktig «Let’s All Pray For This World». Men «Machine Girl» har sin sjarme, det skal den ha!

«Kind Heaven» er nok ikke skiva som kommer til å få Jane’s Addiction- og Porno For Pyros-fansen til å trekke et lettelsens sukk – til det er den altfor sprikende. Her hører man alt ifra Talking Heads via Bowie og Prince til Mr.Bungle. Det er selvsagt ikke noe feil med variasjon på en skive, men dette er verken fugl eller fisk. Jeg liker både melk og vin, men helst ikke i samme glass. All honnør for ambisjonene som han ikke legger skjul på, men her blir det for mange krappe venstresvinger underveis på en skive som bare varer en drøy halvtime, og den ender opp med å bli kaotisk og retningsløs. (Intervju med Perry Farrell i neste nummer av Norway Rock Magazine!)

3/6 | Geir Amundsen

Utgivelsesdato 06.juni 2019

,