Denne torsdagskvelden var det ingen ringere enn tidligere W.A.S.P gitarist, Chris Holmes, som gjestet Lillestrøm, og åstedet var Kulturpuben. Spenningsmomentet denne kvelden var uten tvil om gode, gamle Holmes ville klare å gjennomføre gamle W.A.S.P klassikere med stil….
Når det skal listes opp store og innflytelsesrike gitarister innen hardrock, bør en ikke komme spesielt langt ned før navnet Michael Schenker kommer en i møte. I mer enn 45 år har han ledet an tungvektere som Scorpions, UFO og MSG med sine lekre tonevalg, blendende teknikk og sikre melodiføringer.
22 år siden forrige slipp er punkveteranene omsider tilbake med «ny» skive, om ikke med så mye brask og bram så definitivt med stil. «Ny» fordi dette er en skive med nyinnspillinger av stort sett gamle klassikere pluss et par uinnspilte låter, som for å reintrodusere Lillehamringene til et nytt publikum.
Forrige helg gjestet gode gamle Vader Hjorten Scene i Trondheim. Bandet – som akkurat har sluppet sitt tolvte album – gjør for tiden mange datoer, noe som medfører at også provinsen besøkes. Dessverre var det ikke mange som så innom Hjorten da det braket løs fredag kveld.
Etter at Cinderella la inn årene på midten av 90-tallet, måtte vi vente helt til 2013 før frontmann Tom Keifer omsider ga ut «The Way Life Goes». Så dermed er det jo ganske kjapt levert når han nå kommer med sitt andre soloalbum «Rise» bare seks år etter debuten.
Den gang griser virkelig kunne fly – Pink Floyds artistiske velmaktsdager avstedkom under de progressive 70-årene – ble albumformatet betraktet langt mer gravitetisk enn i dag. Bandet sikret seg tidlig full kunstnerisk kontroll; en klausul som materialiserte seg i påkostete plateomslag, null budsjettrammer for bruk av studio og forakt for singelutgivelser.
Punkbasert musikk går ekstremt bra i landet om dagen, og gledelig er det å se at rutinerte travere fortsatt holder koken og synes blant alle kaskadene av nyere band. Så også for Oslo-bandet SKADA som siden 2005 har holdt det gående med sin Jokke-inspirerte pønk.
Ex-TNT-vokalist Tony Harnell er i Norge for tiden, og spilte i går i Trondheim før konserter i Oslo i kveld og i Kopervik i morgen. På mandag er det Rockheim Hall Of Fame sammen med resten av TNT.
Tony Harnell er for tiden i Norge og gjør en håndfull konserter før han sammen med resten av TNT skal innvies i Rockheim Hall Of Fame. Vi fikk en trivelig prat med amerikaneren i Trondheim dagen før turnéstart.
The Defiants er et prosjektband bestående av folk fra Danger Danger, og debuten deres i 2016 var en av årets mest positive overraskelser. Nå er oppfølgeren ute, tittelen «Zokusho» er japansk for nettopp… ‘oppfølger’.
Man vet hva man får når man setter Backstreet Girls i spilleren – pluss/minus 40 minutter med herlig boogierock av ypperste klasse. Skiva åpner friskt med freseren «Moonrocker» og starter med det «Normal Is Dangerous» på en aldeles ypperlig måte i god gammel BSG-ånd.
Metallinja på Buskerud Folkehøgskole Heimtun beviser nok en gang at det er håp for fremtiden innen norsk metal. Fjorårets kull har levert 24 spor som nå er tilgjengelig på Spotify.
En avskjedskonsert er aldri egentlig en avskjedskonsert, noe alle dere tallrike Kjell Bækkelund-blodfans kan skrive under på. Band legger inn årene (Hei, Madrugada), lover én siste grandios gjenforeningskonsert for en spesiell anledning og deretter ALDRI mer (Halla, Seigmen)
Det ble lovet en sceneproduksjon vi knapt har sett maken til i forkant av Muse sin «Simulation Theory»-turné, selv om det nok finnes et visst tysk band som er uenig i akkurat den påstanden – men det var synlig påkostet med mye action som skjedde under konserten.
Ørland Rockfest gikk av stabelen for første gang i glimrende omgivelser. Alt ligger til rette for at denne festivalen kan bli en suksess. Alle fasiliteter ligger et steinkast unna og lokalet er perfekt.
Den noe utslitte klisjeen «Big in Japan» kan godt brukes om våre norske progressive helter i Circus Maximus. Det er sju år siden de ga ut mesterverket «Nine» og som en gave til sine trofaste og over gjennomsnittet ivrige japanske fans slippes nå det eksklusive “Nine” settet fra Sentrum Scene konserten i fjor ut i more »
Fjerde skive fra The Black Star Riders, og det er nå slik at en kan lure på om de i det hele tatt er interessert i å skape seg et eget uttrykk. Det låter overbevisende vitalt og friskt, men de framstår altså fremđeles som et ypperlig tributeband, bare med egne låter.
Det var duket for en kveld med nostalgi og ungdommelig energi på hyggelige Krøsset. På plakaten stod kultlegendene innen glamrock, nemlig Vain, men også vårt eget norske fyrverkeri av et band, Suicide Bombers.
Etter å ha gjort festivalrunden i sommer, er Madrugada nå klar for en egen turné gjennom Europa og til slutt Norges største byer. Men først var det Drammen og Union Scene som sto på programmet.
På 90-tallet var Lusa Lottes Pøbb den fremste rockebaren i Oslo, ved siden av Elm Street. 25 år etter nedleggelsen ble det arrangert jubileumsgravøl, med Europas beste boybands – engelske Quireboys og svenske Electric Boys + det norske coverbandet Coverman.
Det har tatt sin tid, men endelig var et av Finlands største og beste band på norsk jord for sin første konsert her til lands. Publikumsoppmøtet var riktignok helt krise, men brødrene Von Hertzen lot ikke det stoppe dem.
Forventningene var enorme da progmetal-supergruppa Sons of Apollo offentliggjorde sin eksistens, men selv om 2017-debuten «Psychotic Symphony» var solid, hadde nok mange forventet seg mer fra en så hinsides sterk bandbesetning. Denne liveskiva viser bandet fra en litt annen side.
‘Når Magic Pie slipper nytt album, stopper verden opp for å lytte!’ Ja, slik hadde det vært i en litt mer rettferdig verden… Slik jeg ser det er de blant dette landets aller beste band, men de synes stadig å gå under radaren hos de aller fleste andre enn de mest dedikerte progtilhengerne her til more »
Ingenting er tilskyndet i Tool-leiren; i så måte deler de dignitet og kompromissløshet med Pink Floyd. Både plateproduksjon og enkeltlåter spiser timer som drops – følgelig stanser verden når kvartetten omsider påfører oss ny plate, etter tretten års dvale. Jeg applauderer Tools egenrådighet.
We took a trip to Brighton to interview Skunk Anansie and see a sold out gig at Brighton Dome, where they stopped on tour for the release of their 25th anniversary live album «25LIVE@25». (You can read the interview, which features an exclusive story from Skin, in issue 2019 #4.)
Apoptygma Berzerk, hjertebarnet til Stephan Groth, har siden tidlig 90-tall vært selve fyrtårnet for den umiskjennelige Fredrikstad-sounden, og regnes fortsatt internasjonalt som sjangerledende innen synth/EBM selv om det har vært hyppige retningsendringer musikalsk. I helga spilte de på Parkteatret i Oslo.
Forrige helg fant den årlige Pstereo-festivalen sted. I alltid like hyggelige omgivelser gikk det – tradisjonen tro – slag i slag, fra torsdag til lørdag, med blant annet Testament, Kvelertak, Ricochets og The Hives på programmet. Norway Rock hadde selvsagt representanter på plass.
Ikke rart at Frank Bello trener for å holde formen oppe. På live-DVDen “Anthrax Chile On Hell”, det aller ferskeste konsertopptaket med også den “nye” gitaristen Jon Donais, (med siden 2013) er den selvutnevnte adrenalinjunkien og Anthrax-bassisten Frank Bello i sitt ess.
De første ordene i denne anmeldelsen er skrevet før jeg har hørt et sekund av musikken eller lest presseskrivet til Crobot, for utelukkende basert på bandnavn og albumtittel tipper jeg tung og seig stoner-/doomrock jeg har hørt hundre ganger før med minst én shufflelåt. Så skal vi se: Jadda!
Det irske fenomenet Hozier var tilbake på Sentrum Scene mindre enn ett år etter sist gang, og nok en gang var det fullt. Det hjelper på å ha en av tiårets største hitlåter på setlista – vi snakker selvsagt om «Take Me To Church».
Coverskiver, altså. I 95 % av tilfellene er dette venstrehåndsarbeid fra band som ikke har nok kreativitet til å komme opp med et dusin egenkomponerte låter av høy nok kvalitet, og for å få et pusterom før man er nødt til å levere et eget produkt.
Skogsrøjet er en festival som siden oppstarten i 2006 har gått av stabelen i Rejmyre, en liten bygd på landet i distrikts-Sverige. Det er en trivelig og helt passe stor festival med rundt 4-5000 publikummere og to scener.
«Live From The Artists Den» er den første utgivelsen med Soundgarden etter at bandet gikk i graven sammen med sin vokalist, og er tilgjengelig på både CD, LP og Bluray. Her får vi servert 29 låter over 150 minutter, fra det nydelige Wiltern Theater i Los Angeles i 2013.
Våren 2019 turnerte Steve Hackett med et show som presenterte to klassiske skiver, nemlig Genesis sitt legendariske “Selling England By The Pound”, og hans tredje soloalbum “Spectral Mornings”, av mange regnet for å være hans beste soloalbum. I mai var det Sentrum Scene i Oslo som sto for tur.
Fredrikstad-bandet Ricochets, som lenge ble nevnt som et av Norges beste liveband, er tilbake på scenen denne sommeren for å spille flere festivaler etter å ha lagt på is i lengre tid. Torsdags kveld på Øyafestivalen viste de at de fortsatt er et av de aller beste.
Et av årets mest etterlengtede album vil om få uker være i handelen. Utgivelsen, som ifølge Åkerfeldt ser Opeth ta et steg ut av skogholtet som de tre foregående skivene befant seg i, har igangsatt grenseløs grubling med henblikk på musikalsk retning – vil Opeth gjenreise den progressive dødsmetallkjerringa?
Fem år har gått siden forrige studioskive fra Slipknot, og forventningene har vært store blant fansen. Og gledelig nok skuffer de heller ikke denne gangen.
På Øyafestivalens første dag var det The Cure som avsluttet kvelden, med en over to timer lang oppvisning i alt fra post-punk til radiohits. Og Robert Smith & co skuffet ikke.
Fra planeten Netuluna kommer fire individer ved navn Alpha, Beta, Gamma og Delta for å redde oss fra elendighet, og det ved universets sterkeste makt – nemlig heavy rock. Og joda, heavy rock tungt lent mot stoner er det det går i – og bra utført også.
De svenske melodiske hårdrockarna i H.e.a.t har forlengst bevist seg som et ypperlig liveband, og «Live At Sweden Rock Festival» er, som tittelen på snedig vis antyder, innspilt live på hjemmebane på Sweden Rock Festival.
Etter over 15 år fartstid har det i utgangspunktet elektroniske industrial/aggrotech-prosjektet glidd sakte over i industrimetallens verden, noe som har gitt et større nedslagsfelt, men som forutsigbart nok ikke har slått helt an hos deler av ‘den gamle’ fansen.
At Steelhouse Festival 2019 Thin Lizzy played their classic album «Black Rose» in its entirety, which was the first and only time they will do this anywhere in the world. It was worth climbing a mountain for.
Etter over 30 år i dansk rocks flaggskip D-A-D valgte frontfigur Jesper Binzer å ikke hvile på laurbærene da moderbandet trengte pause. Under ett år senere er resultatet en offisiell låt i velrennomerte World Boxing Series og et splitter nytt soloalbum. Vi måtte slå på tråden til vår danske venn for å høre akkurat hvor more »
Det begynner å bli alvorlig mange liveutgivelser med Graham Bonnet – dette er såvidt vi vet den fjerde på drøyt to år, med mer eller mindre de samme låtene.
For fjerde gang på fem år er Norway Rock Magazine tilbake på det som har etablert seg som en av våre favorittfestivaler i Europa, Ramblin Man Fair i sørøst-England, en drøy times togtur øst for London. Over tre dager samles rundt 10000 rockere for å oppleve rundt 60 band på fire ulike scener med ulik more »
Soulfly turnerer med sitt 11. album siden starten for 20 år siden. Nå kan vel tittelen «Det nye bandet til Max Cavalera» begraves for godt. Eller?
Brønnøysund er åsted for den årige Rootsfestivalen, som har holdt det gående siden årtusenskiftet. I år fikk vi med oss en av dagene for å sjekke ut bl.a. Audrey Horne, Donkeyboy, Johndoe og Bigbang.
Danske Volbeat har blitt et fenomen som smelter sammen metal og fengende rock, og gjort at ikke-rockere synger «Still Counting» i skjønn harmoni med beinharde metalfans. Og med sin syvende plate «Rewind, Replay, Rebound» fortsetter de å utvide sitt musikalske landskap. Og de vet det vil provosere.
Det skal ha vært lang kø utenfor Byscenen i forkant av Kamelots utsolgte konsert forrige lørdag. Bandets jevngode katalog har åpenbart hatt nedslagskraft også nord for Dovre. Dessverre var det allerede fra første anslag klart at Byscenen ikke egner seg for amerikanernes smått symfoniske power metal.
At Sabaton aldri går tom for krigstematikk er like imponerende som at de aldri går tom for låter skrevet over samme fire powerkordene. Derfor synes jeg også det er litt rart at enkelte blir skuffet når de leverer noe nytt. Debuten var et friskt pust,, men det meste var allerede gjort etter det.
Å samle nær 40.000 mennesker i skauen utenfor Trondheim leser som et dystopisk mareritt, især om man vemmes ved sendrektige kødannelser og dessuten har et anstrengt forhold til folkemasser uten reell musikkinteresse. Ser man bort fra en generelt bevegelseshemmet menneskeakkumulasjon foran drikkebodene, samt et ventelig helvete for å komme seg hjem igjen, red arrangørene i more »
Thrashmetalens gudfedre Metallica besøkte nylig Göteborg på deres «WorldWired»-turné, for å promotere sitt tiende studioalbum «Hardwired… to Self-Destruct», hvor de spilte foran 64,000 fans på Ullevi stadion.
Vi lærte ham først å kjenne i Sons Of Angels, en norsk supergruppe som ble lansert tungt med plateinnspilling og turnering i Statene, før han overtok mikrofonen i 21 Guns, bandet til Scott Gorham fra Thin Lizzy. Deretter ble han vokalist i det nye bandet til Adrian Smith fra Iron Maiden. Alt lå an til more »
Selv om de aller fleste fortsatt forbinder Max Cavalera med Sepultura har han nå brukt omtrent dobbelt så lang tid i sitt «nye» band Soulfly, og omtrent samtidig som bandet bikker tjue år slipper de sin ellevte utgivelse «Ritual». Det måtte vi selvfølgelig høre mer om.
Da er det eksamenstid for Abbath. Der den selvtitulerte debuten var skrevet som et Immortal-album, er denne skrevet for bandet Abbath. Plata består av ni låter på under førti minutter, så materialet er rimelig effektivt uten altfor mye unødig fyllstoff.
En av rockens mest legendariske stemmer og låtskriver besøkte Oslo Spektrum i går og serverte oss en imponerende lang gullrekke av klassiske rockelåter som nesten ingen andre artister lenger kan oppvise maken til. Og det låt tøft og tett.
Ikke mange musikere har hatt så stor innflytelse på rocken de siste tretti år som det Perry Farrell har hatt. Stemmen bak Jane’s Addiction og hjernen bak Lollapalooza-festivalen nyter enorm respekt i bransjen og blant fansen. Så da er det rett og slett nitrist at konserten som egentlig ble satt opp på Rockefeller flyttes ned more »
Etter fem år på Fredriksten Festning i Halden har Tons Of Rock-festivalen sett seg nødt til å flytte seg til litt mer sentrale strøk, og for første gang ble det arrangert rockefestival på Ekebergsletta i Oslo, noe som ga publikum atskillig større muligheter med tanke på logistikk og overnatting.
I år har sommer i Bergen vist seg å være ensbetydende med store utendørskonserter som Phil Collins, Robert Plant, Elton John, Mark Knopfler, Bob Dylan – og nå altså Dave Grohl med sine Foo Fighters, godt backet av våre egne Kvelertak og Frank Carter & The Rattlesnakes.
Det var duket for en grandios åpning av årets Tons of Rock med Accept og KORK i en utsolgt opera et steinkast eller to fra Ekeberg. Symfoni og metal funker som kjent tidvis som hånd i hanske og denne kvelden skulle ikke bli noe unntak, eller rettere sagt det ble en kveld som vil bli more »
Line-up’en til OverOslo 2019, som befinner seg på Grefsenkollen midt blant trærne 377 meter over Oslo, bestod av flere rockeband i tillegg til en meget vakker utsikt. Vi tok en tur for å sjekke ut Toto, The Pretenders, BigBang og Turbonegro.
Det er alltid et skummelt stunt å kjøre sisteskiva fra start til slutt om man er et band hvis karrirertopp var for godt over 25 år siden, men når man heter Ministry og akkurat har gitt ut et spark mot nåværende president herr Trump og skiva i tillegg ligger tett opp til det beste de more »
Norway Rock Magazine er tilbake på Bergenfest og vi gleder oss masse til dagens artister. Storheter som Patti Smith og Robert Plant skal befeste sin posisjon som legender og nye band som Starcrawler skal vise seg fram for det norske publikumet. Bergen viser seg fra sin aller beste side i dag og været er helt more »
Lars Ulrich hadde stor innflytelse på sine amerikanske venner da han i ungdommen brakte med seg ny europeisk metal over dammen. Å si jeg stoler like mye på smaken hans nå er å overdrive, men det er utvilsomt kult når han sier hans nye favorittband er norske Bokassa.
Donington er det spirituelle hjemmet for Download, og har vært åsted for en av rockens største festivaler nesten hvert år siden 1980. Festivalen har vokst i popularitet, og har under ulike navn vært vertskap for noen av de største navnene innen rock og metal fra hele verden.
Den beærede punk-poeten og Rock and Roll Hall of Fame-medlemmet Patti Smith opptrådte søndag kveld for et utsolgt Sentrum Scene.
Hovedattraksjonen på PiPfest for oss i NRM var Madrugada, som var headlinere på avslutningskvelden. Like fullt, vi var på plass hver kveld for å sjekke ut også et knippe andre artister med elementer av rock i musikken, og vi fant såvel indie rock som dance rock og sogar spor av poprock.
Den første uka i juni fant årets absolutte festivalhøydepunkt sted. Vi snakker naturligvis om Sweden Rock, verdens hyggeligste tungrock- og metal-festival. Hermed årets Norway Rock-rapport.
Last in Line, named after the 1984 Dio album The Last in Line, was formed in 2012 by former members of Dio’s band. They played London’s O2 Academy Islington on Wednesday night, a couple of days before their appearance at Download Festival, supported by Diamond Head.
Da Nazareth stoppet innom Drammen underveis på en liten Norges-turnè for å slippe seg løs på Union Scene ble Norway Rock Magazine i den anledning invitert til et aldri så lite kaffeslabberas med bandets sluttede ring; Eneste gjenværende originalmedlem og den meget snakkesalige Pete Agnew, samt sisteankomne til badet og ikke minst arvtaker etter selveste more »
Norsk rock lever i beste velgående og Underwing fra det blide Sørlandet, nærmere bestemt Arendal, er et levende eksempel på det. «Spirals» er deres andre EP, og i likhet med deres første «Kaela Upsweep» fra 2017 så befinner de seg fortsatt i 90-tallets alternative lydbilde.
Tanken bak prosjektet Sweet Oblivion var å få Geoff Tate tilbake i det musikalske landskapet som vi kjenner ham best fra, og det har de utvilsomt klart. Tittellåta «Sweet Oblivion» låter akkurat slik vi har håpet å få høre Geoff Tate igjen – akkurat som klassisk Queensrÿche anno «Operation: Mindcrime».
Den gamle Dire Straits-sjefen Mark Knopfler har blitt en hyppig gjest i Norge, og har tidligere denne helgen spilt i både Ålesund og Bergen før han søndag kveld inntok et utsolgt Oslo Spektrum.
Chicago-bandet Styx har vært trofaste slitere på “classic rock” eller AOR-scenen i 47 år, og deres blanding av melodisk progressiv rock, ispedd elementer av tungrock, pop, musikal og rockeopera har hele tiden hatt en solid fanskare, ikke minst i USA, men også internasjonalt.
I mars slapp Yngwie Malmsteen albumet «Blue Lightning», og i den forbindelsen tok NRM en kjapp prat med en selvkritisk og glemsk legende. I et musikalsk univers, der blant annet vår egen hardrockkonge, Jørn Lande, har blitt persona non grata – har gitarlegenden total kontroll.
At ”Jesus Christ The Exorcist” ikke kan løpe fra en sammenligning med Andrew Lloyd Webber og Tim Rices uforlignelige ”Jesus Christ Superstar”, hvis 1970-versjon trolig er verdenshistoriens beste LP, synes Morse formodentlig bare er gøy.
Det er en befriende følelse å ikke ane hva man går til for en gangs skyld – er det en konsert i god gammeldags form eller musikalsk standup? Hadde ikke peiling idet jeg entret Oslo Spektrum, foruten at forventningene om mye latter var rimelig høye.
De siste tretti år har Steve Vai bevist at han er en av planetens ypperste gitarister, og spilte sammen med både Frank Zappa, Whitesnake og David Lee Roth i starten av sin karriere. De siste to tiårene har han derimot vært soloartist, og vi tok en prat med trollmannen i turnebussen hans før konserten på more »
Det har aldri vært noen happy ending med Smashing Pumpkins. Alle kjenner historien, og hvis du er mellom 30 og 45 i dag så er sannsynligheten stor for at Chicago-bandet sto for deler av soundtracket til din opprørske ungdomstid. I går sto de på scenen i Oslo Spektrum.
«Men jøssenamn, er det ikke D.A.D. da?! Gamle ørn! Det var lenge siden! Og takk for sist, det ble jo litt av et haraball!» Omtrent sånn er det lett å tenke når man første gang hører «A Prayer For The Loud» – det er som å treffe en god gammel kompis igjen.
Når vokalisten i et band må kaste inn håndkleet pga ryggproblemer tre dager før en turnè starter er det vanligvis bare å avlyse hele turneen. Metalcore’erne i Atreyu derimot, lar ikke en slik ting hindre dem i å turnere. Løsning: Flytt trommisen over på vokal, og la en fra crewet ta tromme
Denne kvelden i Spektrum var det en mer rocka utgave av Kravitz vi fikk møte, etter at han har hatt sin funky James Brown-periode med hvit dress, kordamer og blåserekke – nå var dreadsene tilbake, skinnjakke og jeans og solbriller, og et firemannsband med gitar, bass, trommer og keyboards.
Vi har mange band som går innunder kategorien Norgesvenner, på godt og vondt. Symphony X er definitivt ikke et band som går inn i denne kategorien. Det er hele 12 år siden de progressive karene med supergitaristen Michael Romeo og sangfuglen Russell Allen i spissen besøkte oss sist.
For femte år på rad hadde ildsjeler dratt i gang en progrock-festival i idylliske omgivelser, i en låve langt ut på Hurumlandet, fjernt fra kollektivtransport og trikkeskinner. Værgudene var også på arrangørenes side, og folket stimlet til og forsynte seg av det rikholdige tapasbordet.
Det er ikke lenge siden canadiske Monster Truck var i Norge som support for Black Stone Cherry, men denne onsdagskvelden på John Dee var deres kveld. John Dee var langt i fra fylt til randen, men det skulle så visst ikke legge noen stor demper på stemningen.
Jada, jeg er fullt klar over at overskriften alene kvalifiserer til jobbintervju i tabloidavisene. Men faktum er at «GastiR – Ghosts Invited» er en knallfet plate og også en smule uventet. For meg har Gaahls Wyrd kun vært et liveband som spiller låter fra Gaahls karriere som vokalist i band som Gorgoroth, God Seed og more »
Jeff Scott Soto er til tross for sin nå relativt voksne alder fortsatt over gjennomsnittet produktiv. Siden oppstarten med Malmsteen på 80-tallet har han en merittliste utenom det vanlige, og har i tillegg til en rekke band og sideprosjekter klart å holde en solo-karriere gående.
Innlemmelsen av danske Rasmus Andersen har løftet ærverdige Diamond Head til uante høyder. Bandets selvtitulerte skive fra 2016 markerte et kvalitativt comeback for Brian Tatlers mannskap, trass i at bandet har til gode å levere svake plater.
Norgesbesøk av Symphony X er ikke dagligdags. Hele 12 år siden er det bandet sist var i Norge. Med andre ord skandaløst lenge siden og det var en sulteforet fanskare som hadde møtt opp på Rockefeller denne tirsdagskvelden. Det skulle vise seg at den som venter på noe godt ikke venter forgjeves.
Våre tyske venner er omsider tilbake etter ti års albumpause, og det med et brak. En stadionturné på trappene som solgte ut på minutter – deriblant vår helt eget Ullevaal Stadion et halvt år før skiva det skal turneres for i det hele tatt har nådd butikkhyllene eller strømmetjenestene er sterkt, uansett artist.
Den tredje utgivelsen fra prosjektet First Signal, sentrert rundt Harem Scarem-vokalist Harry Hess, fortsetter der hvor forrige slapp – med mer melodiøs hard rock med massive og fengende refrenger, godt forankret i sen 80- / tidlig 90-tallsrock.
Det føltes nesten som om det var i går at Elder spilte på Parkteateret sist. Men det var faktisk nesten eksakt ett år siden. Det var en real oppvisning i atmosfærisk tung riffing, og denne lørdagskvelden føltes som en ønskereprise.
Dersom en symbiose av Machine Head og Justin Bieber egger din interesse vil dette utspjåkete fjaset muligens øve appell, men alle andre bes imøtegå faenskapet med favnen full av varseltrekanter. Kompositorisk er dette komplett infantilt, hjernedødt og grenseløst usjarmerende.
Siden det 16.mai er ni år siden Ronnie James Dio døde, plukket vi frem dette intervjuet vi gjorde med mannen med den store røsten i forbindelse med utgivelsen av det som skulle bli hans siste studioskive, «The Devil You Know» sammen med Heaven & Hell. Og det ble også hans siste intervju med oss.
Den etterhvert så rutinerte Big Bang-gjengen har nok en gang servert oss et album av meget god kvalitet som jeg nekter å tro at noen av bandets tilhengere vil bli skuffet av. Akkurat som forventet.
Aeon Zen serverer på sitt femte album et realt progressivt festmåltid, ikke særlig lettfordøyelig men det smaker ganske godt. Aeon Zen er i hovedsak en engelskmann ved navn Rich Hinks, en kar som også spiller bass i et ganske så kjent canadisk band ved navn Annihilator. Men dette låter ganske så annerledes.
Siden Steve Hackett bestemte seg for å gjenopplive Genesis Revisited-prosjektet i 2012, har han en rekke ganger besøkt steinrøysa her i nord med et show stappfullt av alle de låtene Genesis-fansen egentlig vil høre. Denne gangen var det Genesis-klassikeren «Selling England By The Pound» og soloskiva «Spectral Mornings» som sto for hovedbidragene på settlista.
På slutten av 80-tallet var Jason Becker en av de hotteste gitaristene i verden. Han ble løftet opp i øverste divisjon for å erstatte Vai i David Lee Roths band, og de rakk akkurat å spille inn skiva ”A Little Ain’t Enough” før Jason ble rammet av nervesykdommen ALS og havnet i rullestol. Men han more »
Battle Beast er et drivende dyktig liveband som kan å lage show, og spesielt vokalist Noora Louhimo vet å tekke fansen, noe publikum på Parkteatret i Oslo fikk erfare da finnene gjøv løs på dem fra scenen.
Under hele solokarrieren til Airbag-gitaristen har ankepunktet vært at det stadig er mer å hente på å ta ut noe mer tyngde og trøkk. Der han på fjorårets EP gikk lengre inn i det svevende Marillifloyd-landet, utfordrer han denne gang gledelig også noe mer mot det blytunge, nært Sabbathske – og effekten blomstrer!
