Warner Music
Oslo Ess’ fjerde plate har få overraskelser. Oslo-gutta gjør det de er blitt kjent for, men det betyr på ingen måte at det er kjedelig forutsigbart. På ingen måte, og snarere tvert i mot. Her er rett frem energisk punk, spesielt representert med den sprelske andrelåta «Napoleon», som i mine øyne representerer det Oslo Ess er aller best på; energisk og uptempo punk. Men «Konge uten ei krone» er ikke en 100 prosent punkeplate. Den noe neddempede og stemningsfulle «Akilles» gjør at jeg tankene mine vandrer til DumDum Boys, og introriffet på «Et sted for å glemme er som snytt ut av en klassisk hardrockplate. Låtene på plata krydres med gitarfills over rockelest her og der. Tittelsporet føles på en måte som Oslo Ess kokt ned til en låt; punka, upbeat og asfaltdunstende gatepoesi.
Tekstene har i det hele tatt alltid vært noe jeg setter pris på ved Oslo Ess. Ujålete og uten angsten for å dra de enkle, men gode rimene. Og jammen har de ikke full blåserrekke på «Her er jeg», uten at det låter malplassert. OnklP har nært sagt selvfølgelig lånt stemmen sin til ska-låta Trøbbel, en forfriskende og fengende liten sak, med en herlig frekk tangentsolo midtveis. Har den kanskje hitpotensiale? Ja, det tror jeg. 10 låter. 27 minutter. Som det skal være når man har beina planta i punken. Oslo Ess finner på ingen måte opp kruttet på nytt på «Konge uten ei krone», men er heller ikke nødvendig når kruttet er mer enn godt nok i utgangpunktet.
4,5/6 | Lars Martin Gimse
Utgivelsesdato: 05.02.2016