Kategorier
Nyheter Skiver

NiteRain | Vendetta

Det skorter ikke på klisjeer når norske NiteRain her forærer oss sin andre fullengder. «Vendetta» er fylt til randen av innhold man har hørt hundrevis av ganger før fra gamle helter som Mötley Crüe, Kiss, Poison og mer til, men er det bra? Ja, det vil jeg så absolutt påstå.

Live Management / Playground Music

Det skorter ikke på klisjeer når norske NiteRain her forærer oss sin andre fullengder. «Vendetta» er fylt til randen av innhold man har hørt hundrevis av ganger før fra gamle helter som Mötley Crüe, Kiss, Poison og mer til, men er det bra? Ja, det vil jeg så absolutt påstå.

Jeg var i ferd med å innta vaktbikkjerollen og bjeffe litt, men etter to-tre spor måtte jeg forkaste mitt opprinnelige skriv da musikken her rett og slett ikke er skapt for å analyseres i hjel over musikalsk feinshmeckeri. Som all annen god rock’n’roll og heavy metal bør denne kjøres igjennom samtidig som man inntar sin drug-of-choice, i mitt tilfelle – øl. Og som all annen god rock’n’roll og heavy metal fikk den seg jaggu et solid løft underveis samtidig som alkohylene gjorde sitt virke.

Umiddelbart har de fått et vesentlig mer polert lydbilde enn på forgjengeren «Crossfire», og med det mistet en del av dennes råskap og fått et litt kjedeligere sluttprodukt i mine ører. Dog låter det fortsatt NiteRain på godt og vondt av skiva, men de har gått litt vekk fra sen 70-talls/tidlig 80-talls hardrock og blitt en god del mer glam og sleaze. Trenger for så vidt ikke være en dum ting det, men personlig er jeg nok mer glad i den tidligere formen for hardrock og heavy metal.

Låtene låter stort sett som de seg hør og bør i denne stilen, og skivas definitive høydepunkt er «Romeo» med et allsangrefreng du bare må høre igjen og igjen (at ikke dette er singelvalget fra albumet fatter jeg rett og slett ikke noen ting av). Ironisk synes jeg faktisk det som er singelvalget, «Rock n’ Roll», er noe av det mindre bra på «Vendetta». Det går an å stjele litt mindre åpenbart enn hva de har gjort fra Kiss sin «Parasite» hvor de rett og slett har rappa hovedriffet av Ace Frehley sjøl – og refrenget her blir i litt overkant klisjé for min smak. «Don’t Fade Away» bør også nevnes blant det som trekker litt ned på helheten da den blir voldsomt glætt og sukkersøt i forhold til resten av albumet.

Ellers er det absolutt ikke noe å utsette på NiteRains andreslipp – selv om «Vendetta» byr på null overraskelser musikalsk leverer de fortsatt knall heavy metal/glam-sleaze som fint passer inn i 2016. Gutta har beina godt planta i det glade 80-tall og trives med det de gjør – det høres tydelig. Så selv om de har latt råskapen fra AC/DC og Guns N’ Roses seile av gårde, og dratt inn mer hårspray og sminke fra Poison, blir det nok ikke noe mindre spillejobber på vår nye heavy metal-eksport fremover. Og godt er det.

4/6 | Sven O. Skulbørstad

Utgivelsesdato: 04.11.2016