Kategorier
Nyheter Skiver

Needlepoint | The Diary Of Robert Reverie

Innlemmelsen av Bigbangbatterist Olaf Olsen spisset og kompletterte Bjørn Klakeggs progressive rockegruppering, og 2015-opuset ”Aimless Mary” gruset bandets to forutgående arbeider. Plutselig entret Needlepoint, som også teller bassist Nikolai Hængsle og David Wallumrød på klaviatur, elitedivisjon av jazzstenket, melodiøs og kontrapunktisk rock.

BJK Music

Innlemmelsen av Bigbangbatterist Olaf Olsen spisset og kompletterte Bjørn Klakeggs progressive rockegruppering, og 2015-opuset ”Aimless Mary” gruset bandets to forutgående arbeider. Plutselig entret Needlepoint, som også teller bassist Nikolai Hængsle og David Wallumrød på klaviatur, elitedivisjon av jazzstenket, melodiøs og kontrapunktisk rock. En tematisk forflytning fra ambisjonsløse Mary til eksentriske Robert innevarsler et fonogram som i temperatur og farge prolongerer 2015-verket. Vel er årets repertoar mindre umiddelbart, men samstundes egnet å gi dobbel avkastning over tid.

Kvartetten samspiller med stakkåndet gratie, uten antydning til påtatt mine. Du vet du er blitt god når intrikate stykker presenteres såpass besindig. Needlepoint desimerer dessuten improvisatoriske utflukter; ”The Diary Of Robert Reverie” er skåret til beinet, sporadisk nesten i overkant hardt, som i det knappe avslutningssporet ”Shadow In The Corner”. Her finnes ikke rom for pjatt, noe som gjør albumet konsist og uvanlig fokusert. Brorparten av komposisjonene scorer ventelig skyhøyt – noen høyere enn andre. Intonasjonen ”Robert Reverie”, båret av Klakeggs milde Al Stewart-fargete vokal, er et fenomenalt stykke melodisk, jazzharmonisert rock, gitt eiendommelig tonespråk og livsbejaende effektuering. Mørkere ”On The Floor” fremstår ikke mindre inntagende eller kompleks; stundom reiser denne hypotetiske anskuelser om et Simon & Garfunkel på robust, progressivt rocketokt. Hedres skal også smellvakre ”In My Field Of View”, som tilkjennegir ensemblets arvelodd kontra norsk folkemusikk og Gentle Giant. Hovedmotivet herfra er trolig undertegnedes platefavorittøyeblikk (sjekk sågar interludiet i ”Beneath My Feet”). Videre inkorporeres britisk 60-tallspsykedelika i glimrende ”Grasshoppers” og sangharmonitunge ”In The Sea”, før lyset dempes under den svale finalen ”Shadow In The Corner”.

Det er i grunnen bare å kaste hatt, skjorte og bukse… Å forrette innfløkt rock med poengtert melodiaksentuering, tilhører sjeldenhetene. Needlepoint danner en gnistrende anomali. Jeg har vanskelig for å forestille meg et bedre norsk album i 2018…

5/6 | Geir Larzen

Utgivelsesdato: 25.05.2018