Needlepoint | Aimless Mary

BJK Music

I selvsamme sekund jeg hørte de kontrapunktiske løpene i åpningskuttet ”Fear”, hvis slektskap med Gentle Giant ikke står å benekte, visste jeg at en reise med norske Needlepoint ville berøre. Skremmende nok er ”Aimless Mary” bandets tredje skive; man har noe å ta tak i så snart denne utgaven av Norway Rock overleveres trykkeriet… Needlepoints kunstneriske drivkraft er gitarveteran Bjørn Klakegg, som ble uteksaminert fra Trondheim musikkonservatorium det herrens år 1981. Med i det progressive rockelaget er Bigbang-musikerne Nikolai Eilertsen og Olaf Olsen, mens tangenter betjenes av David Wallumrød. Jeg overraskes over flere ting med både album og ensemble, ikke minst når det kommer til bandets progressive rockegehalt. Materialet farges beviselig av jazz og klassisk musikk, men aksentueringen ligger på rockens attakk og samspill. Et annet aspekt som må bemerkes er Klakeggs sanglinjer og vokale uttrykk. Stundom, som i det nydelige tittelsporet, klinger Skienværingen som et sveisent forbund av Colin Blunstone og Al Stewart. Alt av vokal forrettes like uanfektet og luftig som den instrumentelle synergien, og melodisk gis intertekstuelle pekere i retning King Crimson og Gentle Giant, så vel som Al Stewart og Anekdoten.

Nevnte ”Fear” setter en perfekt intonasjon, hvor gruppas ærend innmeldes til fulle. Sløye, 60-tallssymfoniske ”Why”, drabelige ”Soaring”, med hymnologisk brodd, jazzfolkemusikalske ”Shattered Into Memories”, tittelverket og vakkert forstemmende ”Half Awake” representerer det beste av moderne norsk musikk, grunnet på flerfoldige sekel historie. Needlepoint skal roses sitt lydhøre, eteriske og samtidig poengterte etos; når kvartetten arriverer den improvisatorisk felten, eller Klakegg og Wallumrød oppfører soli, kan du være viss på at det ligger hjerneomløp til grunn. Skiva rommer forresten minst like mye klaviatur som gitar, og samtlige solosekvenser er verdt å lytte nøye til. Needpoint burde forsyne meg være lette å forholde seg til også for de musikkjærlige uten nevneverdig progressiv rockekjennskap. Dette kaller man et blinkskudd, som naturligvis er å få i lekker vinylutgave.

5/6 | Geir Larzen

Utgivelsesdato: 11.12.2015