Mascot
Sannelig sier jeg eder! Slenger gjerne på en aldri så liten forbannelse i slengen, også, for på sitt beste er dette noe så faderlig tøft! Monstertrøkkerne serverer sin andrefødte og byr på barsk muskelrockemetal med føttene godt planta et stykke sønnafor Lee-Dixon-linja. Tenk på en blanding av QOTSA og BLS og krydre med litt gyng og schwung, så er du i rett nabolag, og bandet leverer friskt og godt. Vokalen er steintøff, i stil med Cornell/Weiland, men jeg tror det ville kunnet heve det lille ekstra med et bittelitt mer spennende tonevalg. Det samme kan også sies om en del av riffinga, som også kan føles noe repetetivt. Like fullt, variasjonen over skivas spenn er god nok i massevis, så føkkit – det er fett nok! Om jeg kommer til pelle den fram titt og ofte i framtida, får vel heller tida bare vise.
4,5/6 | Wilfred Fruke
Utgivelsesdato: 19.02.2016