Monster Truck @ John Dee, Oslo

Onsdag 22.mai 2019

Det er ikke lenge siden canadiske Monster Truck var i Norge som support for Black Stone Cherry, men denne onsdagskvelden på John Dee var deres kveld. John Dee var langt i fra fylt til randen, men det skulle så visst ikke legge noen stor demper på stemningen.

Først ute var Royal Tusk, også canadisk. Et langt mer tradisjonelt hard rock band som også har en relativt høy stjerne i hjemlandet og forsåvidt i nabolandet. De leverte et godkjent sett, men led nok litt under et pratsomt, øltørst og glissent publikum som jevnt over ikke var overvettes interessert i det som skjedde på scenen. Men heldigvis var det en og annen blant publikum som nikket med og de fikk i hvert fall litt spredt applaus. Tunge nedstemte riff og melodiøs vokal fungerte utmerket i mine ører selv om det ikke blåste murpussen av veggene og ga svetteringer under armene. 3/6

Publikumsmengden hadde heldigvis fordoblet seg da Monster Truck entret scenen, men det var fortsatt god plass. Det la heldigvis ingen demper på stemningen og canadierne ga full gass med «The Lion». Det ble ganske fort tydelig at de som hadde møtt opp var klare for en helaften med tunge riff og ekte biker-rock. Jeg tør vedde en liter motorolje fra Biltema på at samtlige i lokalet var AC/DC-fans. Monster Truck levde for så vidt opp til navnet sitt og dundret på. Vi fikk servert en rekke godbiter fra både «Furiosity» og deres klart beste album «Sittin’ Heavy». Og nær sagt heldigvis bare fire låter fra det litt skuffende og langt tammere albumet «True Rockers» fra i fjor. Det svingte i hvert fall bra under «Old Train» og «Sweet Mountain River» for å dra frem noen av låtene, og publikum var med på notene.

Det er lett å like Monster Truck som beveger seg innenfor en rekke stilarter og som innehar en sterk melodiøsitet og fine koringer gjennom alle låtene. Generelt kan man vel si at det er høy allsang-faktor på det meste de har av låter og publikum stemte også bra i med den stemmen de hadde på enkelte av låtene. De klarte også fint å formidle låtene fra scenekanten og beviste at de er et dyktig liveband med mye sjarm. Spesielt vokalist Jon Harvey som virkelig tok scenen. Litt synd med jukse-Hammond dog, og ikke minst lyden som i starten var litt under pari, men sistnevnte tok seg opp underveis. Det er litt pussig at dette bandet ikke klarer å fylle John Dee, for spør du meg er det langt mer trøkk og tæl i dette bandet enn mye annet rask som fyller langt større konsertlokaler. Men verden er urettferdig. La oss likevel håpe at Monster Trucken fyller Rockefeller neste gang, dette bandet har et bredt nedslagsfelt og burde fenge langt flere enn de få som møtte opp på John Dee denne onsdagskvelden. 4/6

Tekst: Pål J. Silihagen
Foto: Anne-Marie Forker