Michael Schenker Group
 | Michael Schenker Fest – Live

Inakousik

Greit nok at det har blitt mange doble live CD/DVDer fra Michael Schenker i det siste, men dette, kjære Schenker-fans – dette er det vi har ventet på. En totalt skamløs nostaligifest med de (fleste) originale MSG-musikerne og alle vokalistene fra 80-tallet på ett brett, hvor den nyeste låta er fra 1989… jadda!

Siden 2010 har vi allerede fått «The 30th Anniversary Concert – Live in Tokyo» med Gary Barden på vokal, på CD og DVD, og vi har fått Michael Schenkers Temple Of Rock’s doble «Live In Europe» og «On A Mission – Live In Madrid» med den nye besetningen og Doogie White på vokal. Vel og bra, men det de fleste Schenker-fans har ønsket seg, er en gjenforening av besetningen fra MSGs gullperiode fra 80-tallet. Og i august i fjor skjedde nettopp dette i Tokyo. Heldigvis ble det filmet for evigheten, og nå kan også vi europeere se hvordan det hørtes og så ut.

Det er naturlig nok en godt voksen gjeng som entrer scenen med den nå 62 år gamle gitarhelten. Både bassist Chris Glen og trommis Ted McKenna (begge ex-The Sensational Alex Harvey Band på 70-tallet) var med i MSG på første halvdel av 80-tallet, og er pr i dag klare for pensjonistenes rekker. Glen har blitt en skikkelig feit jævel, men spiller fortsatt knallbra. McKenna holder seg bedre, men trommespillet hans har derimot rustet kraftig  – han gjør jobben til godkjent likevel. Schenker selv er som alltid i storslag, og med sin karakteristiske svart-hvite Flying V ser han ut til å kose seg glugg ihjel idet de kjører i gang med den klassiske åpningsinstrumentalen «Into The Arena» fra MSGs 1980-debut, med Steve Mann (som spilte i McAuley Schenker Group på siste halvdel av 80-tallet) på rytmegitar og keyboards. Deretter introduseres bandets originale vokalist Gary Barden (61) for å gjøre fem klassikere fra de to første skivene. Han er uten tvil den svakeste av kveldens tre vokalister, men for pokker, han er Selveste MSG-vokalisten og kunne ikke utelates fra denne begivenheten.

Etter nok en instrumental, «Coast To Coast» fra Scorpions’ «Lovedrive», introduseres Bardens erstatter Graham Bonnet på scenen for tre låter fra 1982-skiva «Assault Attack» – tittelsporet, «Desert Song « og «Dancer» – som alle tre også har vært gjengangere på alle Bonnets solokonserter siden han i fylla vifta med kuken foran 2000 MSG-fans i Sheffield, og deretter løp av scenen og kom seg ut av landet fortere enn svint. Det skulle altså ta 34 år før Schenker og Bonnet delte scene igjen etter den miseren, men alt gammelt nag ser ut til å være glemt når Schenker og den dresskledde ex-Rainbow-vokalisten stråler mot hverandre. Den nå 69-årige Bonnets stemme har alltid vært sterk og brølende, og det er den fortsatt, selv om den tidvis skingrer fælt på «Dancer». (Ikke glem at mannen spiller på Hard Rock Cafe 22. april i år!)

Etter nok en instrumental, «Captain Nemo», er det klart for kveldens tredje sanger, irske Robin McAuley (64) som lagde tre skiver med Schenker mellom 1987 og 1992. (Han sang faktisk også med Survivor i fem år etter at Jimi Jamison slutta i 2006, men lagde aldri noen skiver med dem.) McAuley holder seg godt, men de tre låtene han synger på har derimot ikke tålt tidens tann like godt – selv om «Save Yourself» innehar en av Michael Schenkers aller beste soloer noensinne. At disse låtene ikke funker like bra, kan selvsagt også skyldes at det er første gang noensinne at Glen og McKenna spiller dem på en scene.

Heldigvis avslutter de ikke med konsertens lavpunkt – Michael Schenker har ett og annet 70-talls-ess i ermet som han lagde i sin UFO-periode. McAuley gjør en ypperlig Phil Mogg-tolkning på «Shoot Shoot» og «Rock Bottom» – sistnevnte er som vanlig grunnlaget for en ekstensiv og leken solo fra Schenker som drar låten over 10-minuttersmerket. Det kulminerer med alle tre vokalistene på scenen til en heidundrende versjon av klassikeren «Doctor Doctor».

Generelt stor stas og høy nostalgifaktor! Faktisk så stor stas at undertegnede seriøst vurderer å ta en tur til England i november i år, når dette skal presenteres for et europeisk publikum. Det er vel antagelig siste sjanse noensinne til å se Michael Schenker Group med både Barden, Bonnet og McAuley, og noe slikt skal man bare ikke gå i graven uten å ha opplevd.

5/6 | Geir Amundsen

Utgivelsesdato: 24.03.2017

Les også: Michael Schenker – i en spirituell søken