Kategorier
Intervjuer Nyheter

Maraton – nære hjemme

Det progressive popbandet Maraton som slapp sitt debutalbum “Meta” tidligere i år, har varmet opp for band som Leprous, Circus Maximus, Three Days Grace og Enslaved – i tillegg til å sikre en plass på hovedscenen på Trondheim Rocks. Vi fikk en prat med frontfigur Fredrik Bergersen Klemp om ny skive, å dele cover med Imagine Dragons og å få tatt på en av gitarene til Kiss på Martin’s i Lillestrøm – hans hjemsted.

Det progressive popbandet Maraton som slapp sitt debutalbum “Meta” tidligere i år, har varmet opp for band som Leprous, Circus Maximus, Three Days Grace og Enslaved – i tillegg til å sikre en plass på hovedscenen på Trondheim Rocks. Vi fikk en prat med frontfigur Fredrik Bergersen Klemp om ny skive, å dele cover med Imagine Dragons og å få tatt på en av gitarene til Kiss på Martin’s i Lillestrøm – hans hjemsted.

Tekst: Anne-Marie Forker / Sven O. Skulbørstad
Foto: Anne-Marie Forker

– Er det et konsept bak “Meta”?
– «Meta» er et psykologisk og mentalt album. Det handler om følelsene rundt deg og singulariteten til en person – hva som gjør deg til deg. For eksempel så handler “Prime” om å vokse opp, hvilken personlighet er jeg i dag? I denne gruppen handler jeg annerledes enn hva jeg gjør i andre grupper. Denne skiva føles veldig nære hjemme for oss alle. Usikkerheten til et menneske kan være så enorm, og alle låtene har sin egen algoritme i forhold til dette. “Spectral Friends” er en låt som mange tror handler om kjærlighet, mens den faktisk handler om vår tid som gamere. Vi møter andre gamere online uten å egentlig kjenne de, men ser fortsatt på de som venner. Det er en merkelig relasjon. Skiva tok fire år å lage mens både bassist og gitarist sluttet underveis. Utgivelsesdatoen ble også utsatt, men jeg var fast bestemt på å ikke gi opp plata. Vi fant Vegard (Liverød) på bass, selv om han i utgangspunktet ikke spilte bass i det hele tatt. Han kjøpte sin aller første så han kunne komme på audition ettersom han likte musikken så godt, men egentlig er han trommis og gitarist. Vi hadde flerfoldige gitarauditions, der Jon (Vegard Næss) møtte opp uten pedaler men spilte ut samtlige. Han er, som Vegard, virkelig en hyggelig og omtenksom fyr og jeg ser på bandet som mine beste venner. Kjemi er så viktig når man tilbringer såpass mye tid sammen, langt mer viktig enn fancy utstyr.
– Hvilke band er du inspirert av?
– Et av mine favorittband er 22, og jeg har likt de helt siden 2006. Leprous, Mew, Opeth og The Mars Volta er også store inspirasjoner for oss. Leprous startet å spille mye live mens jeg gikk på skole og startet Maraton, så vi har fulgt hverandre parallelt siden. De har til og med besøkt vår brusfabrikk her i Lillestrøm (Roma).
– De er virkelig hardtarbeidende.
– Det er en del av gamet, det er sånn det er og du er nesten nødt til det. Vi har lært veldig mye av de, og jeg turnerte med de i fjor med 22. Leprous er faktisk inspirerte av 22.

– Imagine Dragons har hatt et nærmest identisk cover til deres “Blood Music”. Hva skjedde?
– Vi kjøpte bildet av en artist vi liker på Instagram kalt Beeple_crap og hørte om vi kunne kjøpe rettighetene til å bruke bildene hans til våre singler og album, og betalte en engangssum for fem covre. I etterkant så vi coveret til Imagine Dragons og tenkte “Hva faen?”. Men vi betalte aldri for eksklusiv bruk. Flere tidsskrifter plukket opp storyen, blant annet i USA og Mexico.

– Hvordan fungerer låtskriverprosessen?
– Vi lager musikken først og tekstene i etterkant. Det er viktig med et fengende refreng, da kan verset være hva det enn vil – det er det viktigste. I progressiv pop trenger man noe å hekte seg ved. Vokallinjene kommer automatisk etter man har hørt musikken.
– Hvordan var Trondheim Rocks?
– Fantastisk, vi delte scenen med Kiss! De rigget seg til med rundt seks vogntog mens vi kom med vår lille caddy “Her er vi”! Det var rundt 2000 folk der og var den klart største scenen vi noensinne har spilt på.
– Jeg så sceneoppsettet deres med plattformene på Tons Of Rock.
– Jeg tro på en! Og måtte røre ved en av gitarene deres før jeg løp avgårde, haha!
– Kjedelig at du ikke fikk prøve en av støvlene deres?
– Den ville nok ikke ha passet. Det var en helt rå helg, og et år etter vi spilte på Roskilde. Vi kommer til å gjøre flere festivaler i 2020 og vi kommer til å varme opp for Leprous på deres Europa-turné i februar.
– Dere har også spilt på både Rockefeller og Sentrum Scene, hvordan føltes det?
– Å varme opp for Three Days Grace på Sentrum Scene var en ganske spesiell historie. Vi fikk en telefon fra promotørene om vi var interesserte, noe vi selvsagt var – men hørte aldri noe i etterkant. Jeg trengte en bekreftelse ettersom vår keyboardist (Magnus Johansen) bor i Trondheim og er avhengig av å arrangere transport. Men så på selve spilledagen fikk vi en ny telefon rundt 3 på dagen hvor de lurte på om vi var klare, og Magnus slang seg med på første flytur. Av en eller annen grunn rakk vi det faktisk, så det gikk bra.
– Uten øving?
– Helt riktig, kun rett på scenen.
– Det er beinhardt. Hva er så neste på tapeten for dere?
– Vi jobber med å planlegge den nevnte turnéen med Leprous og festivalene, samtidig som vi også planlegger et nytt album samme år. Vi kommer også til å gi ut et par singler i løpet av dette året.
– Får vi høre noen av de i kveld?
– Ja, “Almost Human” og “Fringe Logic”, som er inspirert av den merkelige verden fra “Fringe”-serien. Den handler om det merkelige ved å være i live og hvordan å håndtere det.

Først publisert i Norway Rock Magazine #4/2019