Kategorier
Nyheter Skiver

Lamb Of God | Lamb Of God

Det er et meget sikkert alderdomstegn da band man anser som “nye” plutselig feirer 20 år som plateutgivere, og det er fasiten Lamb Of God kommer med med sitt tiende studioalbum. Et band som aldri har fenget meg noe spesielt, hverken på skive eller scene – men etter å fortsatt ikke ha kommet meg helt etter sjokket medamerikanerne i Avenged Sevenfold ga meg med sin utenomjordiske bra “The Stage” for noen år tilbake finnes det alltids håp.

Nuclear Blast

Det er et meget sikkert alderdomstegn da band man anser som “nye” plutselig feirer 20 år som plateutgivere, og det er fasiten Lamb Of God kommer med med sitt tiende studioalbum. Et band som aldri har fenget meg noe spesielt, hverken på skive eller scene – men etter å fortsatt ikke ha kommet meg helt etter sjokket medamerikanerne i Avenged Sevenfold ga meg med sin utenomjordiske bra “The Stage” for noen år tilbake finnes det alltids håp.

En overraskende rolig og melodisk start åpner ballet i “Memento Mori” – vakkert, mørkt og dystert før det hele smeller igang etter drøye halvannen minutt og det ikke levner noen tvil om hvem man hører på. Blodtight og komprimert som det skal låte av bandet vil jeg tro at fansen allerede her er meget fornøyd med jubilanten og selvtitulanten. Fengende riff over dundrende trommer avløst av noen mer melodiske linjer uten at det blir for mye. Det kan forsåvidt sies om samtlige spor på skiva uten at det egentlig blir ensformig da de klarer å presse mye ut av en ellers ganske ensidig genre.

Jeg skjønner at de er helt i toppen i klassen, for det er ikke mye å utsette på noe som helst egentlig – jeg må til og med innrømme at jeg sliter med å sitte stille under de drøye 44 minuttene skiva varer. Jeg liker også at de har noen friske ordspill rundt visse ordtak vi har hørt mye fra “over dammen” – som “make America hate again” og “the American scream”.

For å nevne de sporene som skiller seg litt ekstra ut vil jeg nevne “Reality Bath” som tar det beste både fra nu metal og metalcore uten å ty til hverken rap eller sutring. Meget forfriskende etter en liten overdose av sistnevnte under den siste tidens anmeldelser av undertegnede. “Resurrection Man” også med sin skrekkfilmintro vil jeg trekke frem, samme med “Routes” og avslutteren “On The Hook” som begge gir et lite nikk til klassisk thrash.

Jeg vil ikke tro de vinner over veldig mange av de tvilerne som finnes der ute – men personlig synes jeg “Lamb Of God” er langt bedre enn det jeg har fått med meg av bandet tidligere i hvertfall. Fansen blir garantert 100% fornøyde, det føler jeg meg helt sikker på.

4.5/6 | Sven O. Skulbørstad

Utgivelsesdato 19.juni 2020