Kategorier
Nyheter Skiver

Kvelertak | Splid

Det har skjedd store omveltninger i Kvelertak-leiren de siste årene, hvor det mest omveltende må være vokalistbyttet fra Erlend Hjelvik til Ivar Nikolaisen. Sistnevnte har nå fått noen måneder på baken og har vist seg tilliten verdig på konsertene, og nå har vi selve svenneprøven på hvordan han fungerer på skive.

Petroleum Records

Det har skjedd store omveltninger i Kvelertak-leiren de siste årene, hvor det mest omveltende nok må være vokalistbyttet fra Erlend Hjelvik til Ivar Nikolaisen. Sistnevnte har nå fått noen måneder på baken og har vist seg tilliten verdig på konsertene han har deltatt på, og nå har vi selve svenneprøven på hvordan han fungerer på skive.

Det starter overraskende rolig i hjemhyllesten “Rogaland”, men fortvil ikke – denne rolige starten øker kjapt i både volum og tempo og transformeres til et klassisk Kvelertak-riff fortere enn du rekker å hente mjød. Det låter stort og fett, og i det sekundet primalskriket til godeste herr Nikolaisen utrydder han alene den siste lille tvil som fortsatt skulle være tilstede. En absolutt killer av en albumåpner. De har noen gjesteartister med – deriblant ikke ukjente Troy Sanders fra Mastodon på “Crack Of Doom” som vi har fått kose oss med en liten stund allerede, og selv om det føles veldig rart å høre Kvelertak på engelsk passer vokalene deres meget godt sammen. Og mens vi er inne på singelkutt vil jeg si at den mildt sagt uventede AC/DC-hyllesten midt i “Bråtebrann” er blant skivas absolutte definitive høydepunkt. At det Led Zeppelinske refrenget kanskje gjentas et par ganger for mye i mine øyne får så bare være. Knalltøft singelvalg!

De har utvilsomt utgitt sitt lett mest varierte album i “Splid” der de ikke nøler med å dra inn popreferanser i “Tevling”, thrash som snytt ut av 1986 i “Fanden Ta Dette Hull!” eller en dose sortmetall (og “Humlas Flukt”!)  i “Delirium Tremens” uten at det “klassiske” Kvelertak-riffet aldri er langt unna. At Ivar Nikolaisen også behersker sang i tillegg bidrar sterkt til variasjonen. Men det absolutte sterkeste sporet på en skive fullstendig uten nedturer må være “Stevnemøte Med Satan” med det kuleste Kvelertak-riffet noensinne under verset og et refreng som blir sittende i timesvis etter endt avspilling. “Splid” er kort og greit bandets fjerde strake knallbra album, og da lar jeg den tullete fade-outen skiva ender med passere for godt, gammelt vennskaps skyld. (Intervju med Ivar & Maciek her!)

5/6 | Sven O Skulbørstad

Utgivelsesdato 14.februar 2020