Kategorier
Intervjuer Nyheter

Kvelertak – Med nytt blod

Det har skjedd forholdsvis mye i Kvelertak-leiren de siste årene med utbytte av både trommis fra Kjetil Gjermundrød til Håvard Takle Ohr, og ikke minst byttet av vokalist Erlend Hjelvik til Ivar Nikolaisen. Ikke nok med det; De har også en rykende fersk skive bestående av begge nykommerne i “Splid”.

Det har skjedd forholdsvis mye i Kvelertak-leiren de siste årene med utbytte av både trommis fra Kjetil Gjermundrød til Håvard Takle Ohr, og ikke minst byttet av vokalist Erlend Hjelvik til Ivar Nikolaisen. Ikke nok med det; De har også en rykende fersk skive bestående av begge nykommerne i “Splid”, så vi tok turen til Bydelskroa på Tøyen for en usedvanlig trivelig prat over et par kalde halve med nevnte Ivar og gitarist Maciek Ofstad.

Tekst: Sven O. Skulbørstad
Foto: Anne-Marie Forker 

– Hvordan er stemningen og følelsen innad i bandet akkurat nå med tanke på ganske store omveltninger den siste tiden?
Maciek: – Dritbra, punktum. Følelsen er enormt positiv, vi gleder oss veldig til å få ut plata og dra ut på turné, for vi er veldig fornøyde med skiva vi har laget og minst like fornøyde med forandringene vi har vært igjennom og det som har skjedd med tanke på hvor bra det har gått. Å få inn Ivar og Håvard har gjort oss gamlegutta godt, og bandet har vokst på å få inn nytt blod så nå er det bare å gønne på.
– Hvordan har så fansen tatt imot Ivar som ny vokalist?
Ivar: – Stort sett veldig bra, overraskende bra. Jeg fryktet pipekonsert på den første giggen jeg var med på, men det var ingenting å være redd for. At Erlend skulle slutte og at de ville ha inn meg visste jeg lenge før det kom ut i media, men det lå i utgangspunktet litt frem i tid – til jeg brått får en telefon fra Vidar (Landa, gitar) en tirsdag midt på sommeren som sier at Erlend har trukket seg ut med umiddelbar virkning.. “Du må stille på fredag, jeg sender setlista så du kan lære deg sangene” og det var det. Så jeg får jo fullstendig hetta og freaker ut, men når det er snakk om Norges feteste band kan man jo bare ikke si nei. Så jeg satte meg ned for å øve med fullstendig noia, men samtidig var jeg ekstremt heldig for det var på Fjellparkfestivalen i Flekkefjord – cirka et kvarter fra der jeg vokste opp så det var på hjemmebane for meg. Så når vi kom på scenen kokte det fullstendig over fra publikum. De hadde solgt ekstremt mange flere billetter enn vanlig, for Kvelertak hadde annonsert at den nye vokalisten kom til å bli annonsert denne kvelden og det var den aller første muligheten til å se det live – men de sa aldri hvem så folk gikk mann av huse for å se hvem det kunne være. Timingen var så perfekt at det nesten virket som et PR-stunt…
Maciek: – Det var et PR-stunt, haha!
Ivar: – Ja, forsåvidt. Samtidig var dette veldig pinlig og langt utenfor komfortsonen min, for jeg måtte gjemme meg på hotellrommet da ingen skulle vite hvem jeg var – noe som da var litt utfordrende ettersom jeg kjenner mange i det området. 
Maciek: – Det var en spesiell kveld for oss alle, ettersom vi nå har ti års erfaring med å være på turné men ikke er vant med unntak og har den vante tralten vi alltid har når vi er på veien – så vi glemte at Ivar satt på hotellet uten selskap mens vi andre gjorde vår vante greie før en gig, haha! 
Ivar: – Alene!
Maciek: – Alene fra klokka 14:00 til midnatt sulten og ensom.
Ivar: – Jeg måtte sende melding om at jeg var sulten og trengte mat og pils. Da kom de krypende med kald gatekjøkkenmat og sa unnskyld, men det var helt greit. Det ble først riktig kleint da vi ble transportert fra hotellet til festivalen og jeg måtte ha kappe rundt så ingen skulle se meg – jeg er jo som sagt en lokalgutt så en eller annen hadde garantert kjent meg igjen på veien og det skulle vi til enhver pris unngå. Men det var helt klart gøy også. Så når vi først entret scenen var det en ekstremt spent stemning blant både bandet og publikum, og da vi startet med “Åpenbaring” og jeg etterhvert kom på var reaksjonen “Neimen, det er jo Ivar – naboen!”, haha! Jeg har aldri blitt så mye tafsa på i hele mitt liv som da jeg stagediva ut på den giggen der.
Maciek: – Det var en jævlig kul kveld for oss alle, og gøy å se at Ivar ble mottatt på den måten.
Ivar: – Jeg var så sjukt nervøs og glemte masse tekster så det ble ekstremt rølpete, men det spilte ingen rolle. Det ble en greie, og folk var supergira så det var dritfett.
Maciek: – Det var også veldig gøy med alle ryktene som svirret rundt den dagen, for alle “visste” hvem den nye vokalisten var. Sebastian Ulstad Olsen, som er vokalist i Death By Unga Bunga annonserte på Slottsfjell-festivalen samme kveld annonserte fra scenen at han var den nye vokalisten og det satte igang rykteflommen så det sang etter. Tilogmed Wikipedia-siden vår ble oppdatert med det, men den ble senere editert bort igjen. Det var hylende festlig. 
Ivar: – Wikipedia-siden ble faktisk editert flere ganger rundt hvem som var den nye vokalisten, så det ble i realiteten et ufrivillig PR-stunt som fungerte meget bra. Etter den høsten tok vi det ganske rolig og begynte å skrive musikk til den nye skiva, før vi dro på turné med Mastodon våren 2019 og da visste alle hvem den nye vokalisten var – men ikke hvordan det låt. Så jeg var ikke veldig høy i hatten til å begynne med, men dæven for en tilbakemelding vi fikk og for en fet turné! Merchsalget gikk til himmels – jeg har aldri sett så mye penger i hele mitt liv og gikk med lommene fulle av cash. Det formelig tøyt ut av lommene, det var helt rått!
Maciek: – Det som er så fint med Ivar er at han er en skikkelig ydmyk person samtidig som han er verdens beste frontfigur. 
– Det er vel strengt talt bedre enn hvis det hadde vært motsatt; Å være en ufordragelig person men bare såvidt tørre å komme seg på scenen?
Maciek: – Men vi må slite for å få han opp der allikevel, men vi har funnet ut at så lenge vi bare kaster litt penger på scenen dukker han opp, haha!

– Dere slipper straks deres fjerde album “Splid” (som anmeldes her!) – hvordan har arbeidet med denne foregått med nye sjeler inn i bandet, og har de nye blitt involvert i låtskrivingen?
Ivar: – Da vi begynte å jobbe med den i øvingslokalet hadde Bjarte (Lund Rollan, gitar) et par låter klare allerede, jeg viste frem et par riff jeg hadde kommet opp med da jeg fikk tilbakemelding om at “Joda, fett det der – vi legger det i riffbanken!” som jeg i ettertid har skjønt er en fin måte på å si “Nei” på. “Ta de riffa dine til de jævla B-pønkebanda dine!”, haha! Men for å være helt ærlig har Kvelertak alltid vært et jævlig fett gitarriff-band, så jeg har ikke noen grunn til å blande meg borti den delen. Jeg skjønte det med en gang at jeg ikke kommer til å få med noen riff i dette bandet, noe som selvfølgelig er helt greit. Men jeg har bidratt med tekster, det har jeg. Noe av det jeg alltid har digga mest med bandet er de sære overgangene de har i tillegg til de sjukt fete riffene, og nå føler jeg vi leverer en veldig variert skive – men du hører samtidig veldig godt at det er Kvelertak så Bjarte skal absolutt få den kredden han fortjener. Selv om han er et jævla rasshøl, haha! Han er en forbanna god låtskriver, og det gjelder i aller høyeste grad for Maciek her og Vidar med sine bidrag også.
Maciek: – Og en ekstra kred må også gis til vår nye trommis Håvard på måten han har kommet inn i bandet på, for Kvelertak har alltid vært et band som er ekstremt glade i å sitte og drikke kaffe. Et utsettelsesband som heller drikker kaffe enn å faktisk øve. Så kommer Håvard inn og nærmest sier at “dette gidder jeg faen ikke” for han vil spille trommer. 
Ivar: – Han vil spille trommer hele tida, og det smitter jo over på oss andre. En av hans største drømmer er å varme opp for Iron Maiden, og nå har han jo brått en mulighet for at det faktisk kan skje. Jeg håper virkelig at det kommer til å skje. Iron Maiden eller Kiss, men nå har akkurat The Dogs blitt booka for den jobben så det er 1-0 til The Dogs.
Maciek: – 1-1, for vi har allerede gjort det, haha!
Ivar: – Hvem er det som varma opp for Metallica igjen?
Maciek: – Bokassa! Men tilbake til låtskriverprosessen så har Ivar vært med mye, og vi har stort sett bodd i øvingslokalet og jobbet i et kjør. Enkelte låter er mer eller mindre ferdige fra før vi begynner å øve på de, men så har vi også de hvor vi ikke aner hvilken retning de kommer til å ta før det brått går opp et lys for samtlige og det ordner seg av seg selv. Det også er en jævlig gøyal prosess. Ivar og Håvard er veldig flinke der med sin friske positivitet og ærlige tilbakemeldinger. De har ikke noe problem med å si ifra om ting er dårlig, mens vi andre kjører den mer passiv/aggressive stilen mot hverandre der ingen tør å si ifra at noe låter dritt. Det var en spesiell kul skriveprosess denne gangen, og begge nye medlemmer har vært et stort pluss for oss.

– Hva skjedde med bytte av trommis egentlig?
Maciek: – Det som skjedde var at Kjetil (Gjermundrød) gikk lei av å spille i band og ville drive med musikk når han følte for det. Han er mer interessert i skogbruk og den slags, og det var ikke noen bombe for oss da vi visste lenge at han ville trekke seg ut – i årevis faktisk. Det gjorde overgangen langt lettere for oss, for han var fast besluttet på å gjennomføre de forpliktelsene vi hadde gjort og gjorde ferdig turnéen med oss. Det var et helt fullstendig problemfritt bytte på grunn av akkurat dette, for alle visste at det kom – så da Kjetil informerte oss om at det var tid da vi skulle begynne skrivingen av “Splid” så var vi klar over at det kom til å skje.
Ivar: – Det var så sjukt fett å få det ene året sammen med Kjetil, og da elsker jeg Håvard også – ikke misforstå; Men jobben han har lagt ned i bandet over alle disse år må ikke undervurderes. Helt fantastisk. Det går ikke an å si noe vondt om den gutten. Jeg tror han fortsatte et par år ekstra enn hva han i utgangspunktet ville kun for bandets beste.
Maciek: – Det gjorde han, for når vi brått måtte bytte vokalist ville det ha blitt litt mye å forholde seg til om vi også måtte bytte trommis samtidig. Det ville ha gitt oss enorme problemet. Han ville det beste for bandet og både var og er en teamplayer, enkelt og greit.
– Visste dere da tidlig at det var akkurat Håvard som skulle ta over eller var dere gjennom den vanlige prosessen med auditions?
Maciek: – Vi visste tidlig; Han var den eneste vi ville ha med og den eneste vi spurte. Akkurat det samme med Ivar også. Det var såpass viktig for oss, så jeg tror faktisk vi hadde vært ferdig om én av de hadde sagt nei. I stedet for det sitter vi nå med både den beste trommisen og den beste vokalisten, så der var vi heldige. Begge var veldig naturlig for oss å spørre når Erlend og Kjetil ga seg, og vi er overlykkelige over at begge førstevalgene våre takket ja.
Ivar: – Takk for det, nå ble jeg veldig glad!

– Vi må snakke litt mer om tekster; Dere har brått begynt å inkludere engelske tekster blant det norske – er det noen større grunn til det enn at gjesteartister som Troy Sanders er med?
Ivar: – Vi har også Nate Newton fra Converge med, vi spilte inn skiva i studioet deres – samme som de to første så det var naturlig å høre om han ville bli med. Og det samme med Troy og, så det falt seg naturlig denne gang å ha engelsk lyrikk. Resten kan jo Maciek fortelle om.
Maciek: – Vi har en lang historie med Kurt Ballou fra samme band, og samme med Nate. Vi har gjort flere turnéer med de og har blitt veldig nære venner. Så når vi gikk tilbake til Kurt for “Splid” hadde vi en liten bucketlist om å ha med Nate på en låt da vi er store fans av flere av banda han spiller i. Så da han sa ja var det jo dritfett, men det måtte samtidig bli på engelsk. Og vi er også dritlei av alle kommentarene hvorvidt vi ikke synger på engelsk som vi har fått fra dag én, og nå har de fått to låter så det får være bra!
Ivar: – Vi gjorde så godt vi kunne til å få de til å synge noen norske gloser, men de fikk aldri til å uttale “raspeball”, så det gikk ikke. 
Maciek: – Litt skuffa, for Nate har jo synget norsk med Turbonegro men har glemt morsmålet sitt.
– Hva er det du sier – er han norsk?!
Maciek: – Han burde ha vært det.
Ivar: – Men vi har hatt det veldig kult med å prøve oss litt på engelsk og det har faktisk åpnet noen dører for oss.
Maciek: – Vi synger jo bare på engelsk for å få enda større kommersiell suksess og har med akkurat de gjesteartistene for et insentiv for å komme uskånt fra det.
– Det må vel ha vært ganske kult å dele vokal med Troy for deg, Ivar?
Ivar: – Vi spurte egentlig første mail for å høre, uten å egentlig ha for store forhåpninger. Men så tok det, hva da – fem minutter eller noe før vi fikk svar: “I’m in!” fra selveste Troy. Der var den, med en gang!
– Hvordan føltes det egentlig?
Maciek: – Greia med Troy er at vi har gjort fire turnéer med Mastodon hvor første var i 2012 så vi ble kjent allerede da, både med Gojira og sist nå etter Ivar ble med – så vi har en veldig naturlig god tone så det er ikke skummelt sånn sett. Men når man tenker tilbake på det, når jeg i 2005 tok toget til Oslo for å se Iron Maiden der Mastodon varmet opp og jeg tenkte at dette er det sjukeste bandet jeg har sett i mitt liv, kjøpte platene og har vært fan helt siden – så at vi nå femten år etterpå har en av mine største idoler er med på en av singlene på plata er ubeskrivelig. 
Ivar: – Og de meldingene vi har fått fra han personlig i etterkant kan vanskelig beskrives. Etter låta ble sluppet har han meldt oss om hvor takknemlig han var. Det var dritfett.

– Vi må tilbake til skiva som en helhet; Den må da være det mest varierte dere noensinne har gjort? Jeg hører flere popreferanser, deriblant starten på “Tevling” i tillegg til klare Anthrax- og AC/DC-referanser?
Maciek: – Tusen takk, det tar jeg som et kompliment! Når du nevner AC/DC regner jeg med at du mener midtpartiet på “Bråtebrann”.
Ivar: – Det snakket vi mye om – det var meningen at vi skulle dra ned tempoet der, men da satte jeg ned foten. Det får være grenser. 
Maciek: – Men det er ikke et bevisst valg; Hver gang vi går i studio for å lage en ny skive har vi alltid mentaliteten om at vi skal lage den raske pønkplata vi alltid har hatt lyst til å lage med tre minutter lange låter – men så ender vi brått med låter opp mot ti minutter som grenser mot prog. Men det er jo fordi vi har fått riffets gave ifra Odin. Han bare gir og gir, og det er ingen av oss som vil si nei for vi tør ikke tenke på konsekvensen. 
Ivar: – Det som overrasker mest for meg med Kvelertak er; Det er jo først og fremst et langt større apparat rundt enn hva jeg er vant til, men likevel får vi høre fra selskapet vi akkurat har signert med; Rise Records at vi kan gjøre akkurat som vi vil. Det finnes ingen som blander seg, og for en som er vant til at folk skal ha noe å si når det kommer til å spytte inn penger så er dette unikt.
Maciek: – Det hører med at vi fra dag én har vært veldig opptatte av å ha kontroll på egen musikk og hvordan vi fremstår. Det er hele grunnen til at vi fortsatt eksisterer; Vi lage musikk vi selv liker og hadde noen eksterne begynt å blande seg angående hvilken musikk vi kunne lage hadde vi stoppa. Vi gjør dette kun for egen del. Hvis man går bort ifra det så er det jo poengløst.

– Hvordan har så singlene blitt mottatt?
Maciek: – Vi har fått voldsomt bra tilbakemeldinger, og det føles som om det koker noe jævlig nå. “Bråtebrann” ble kåret til ukas singel av BBC og det merkes.
Ivar: – Jeg merket det spesielt på “Crack Of Doom”, der låta egentlig ble mottatt positivt men at det var negativt at vi sang på engelsk, tenk det etter all den tid folk ville at vi skulle synge på engelsk!
Maciek: – Jeg har spora opp alle som har hatt en negativ oppfattelse og vet hvem de er, haha!
Ivar: – Men jeg tror at folk kommer til å venne seg til to engelske låtene om du skjønner. Og ni av elleve låter er fortsatt på norsk, så jeg tror det kommer til å gå bra.
– Hvordan funker det så for deg, Ivar, å samkjøre Kvelertak med ditt andre virke; The Good The Bad And The Zugly?
Ivar: – Vet du, det går helt fint! Kvelertak gjør rundt hundre konserter i året, som tilsvarer rundt hundre timer effektiv spilletid – og trekker du ifra det i løpet av resten av tida et år består av er det fortsatt nok av tid til å jobbe med Zugly. Det er ikke noe problem. 
Maciek: – Det er jo et evigungt poeng at å spille i band består mest av venting, og det stemmer godt.
Ivar: – Og Zugly består også av folk som har andre jobber de må leve opp til så de har ikke nerver til å spille mer enn tre-fire ganger i uka, noe jeg forstår godt. Man må ha nerver til å spille i band, og Zugly hadde ikke hatt nervene til å spille mer enn det vi gjør.
– Jeg har fått det inntrykket av at uglesymbolikken var Erlends sin greie, stemmer dette – og hvorfor har dere i så fall fortsatt med det?
Maciek: – Ugla er en Kvelertak-ting, og hvis noen skal ha kred for å ta inn ugla så er det Marvin (Nygaard, bass) sin fortjeneste. Han er vår pådriver visuelt på hva vi holder på med i bandet.
Ivar: – Ugla er jo på en måte…hvorfor valgte dere egentlig ugle?
Maciek: – Det er jo verdens feteste dyr.
Ivar: – Typisk byfolk, jeg bor jo i skauen og hver eneste natt jeg skal sove hører jeg denna jævla ugla som setter i gang rett utenfor soveromsvinduet mitt så jeg ikke får sove. Bikkja takler det heller ikke, så det er et evig leven, en evig kamp. Hun uler tilbake, så det er et helvete rett og slett.
Maciek: – Det problemet har vi ikke her i byen.
– Nei, det er vel mer et landlig problem?
Maciek: – Ja, her i byen har vi mest burugler, haha!
Ivar: – Jeg har vært vitne til at en spurvugle, ikke spesielt stor, har gått til angrep på andre fugler og vært direkte fæl med de og stort sett vunnet. Men nå har Kvelertak tatt patent på ugle, så det bør ikke være et problem heretter.
Maciek: – Nei, vi eier alle ugler her til lands fra skrivende stund. Det var det vi brukte alle merchpengene på, haha!

– Det har blitt en hel del mer melodisk vokal etter Ivars inntreden, har dette kommet av seg selv eller var det et generelt bandønske? 
Maciek: – Det er noe vi har hatt lyst til siden vi startet opp. De fleste låtene våre er ekstremt gitarbasert.Jeg synes det er veldig gøy. Og vi har alltid vært ekstremt melodiske og hatt lyst til å være mer melodisk vokalt også, men ikke hatt mulighet til det før vi fikk med Ivar som har et visst spekter på vokalen. Det føles veldig bra. 
Ivar: – Jeg har prøvd å få til det som jeg føler passet bandet best i forhold til det jeg faktisk får til, og føler at det har fungert ganske greit. 
Maciek: – Samtidig er det også et resultat av hva Kurt prøvde å få ut av oss, for han har veldig sterke meninger og har pusha oss i den retningen mot at vi har gjort ting vi før kanskje ikke var så komfortable med. Han er jo en legende innenfor det han driver med så vi alle har dratt nytte av at han har fått det beste ut av oss. Problemet er at vi nå må begynne å varme opp, haha!
– Hva handler “Fanden Ta Dette Hull!” om?
Ivar: – Hemoroider!
Maciek: – Nei, det er jo en av de kuleste tekstene på plata – det må du fortelle mer om Ivar!
Ivar: – Det var i hjemtraktene mine hvor jeg hørte kirkeklokkene ringe og ble fortalt at det var en begravelse på gang. “Hvem da?” Da var det en som døde for 150 år siden som satte igang nysgjerrigheten min, og fant ut at dette var en kar som het Even Olsen Tagholt som myrdet folk i området, og måtte omsider få en proper begravelse. Det er en sinnssyk historie som ikke er så kjent, men skjelettet til Even har stått stilt ut på Stavanger museum siden fordi han kunne ikke bli begravet på kirkegården ettersom han har begått så mye faenskap i livet sitt. Og det sjukeste er at jeg har flydd oppe i traktene og lekt som barn i nøyaktig samme traktene som han gjemte seg da jeg var liten. Et år var han på rømmen før han ble tatt, og jeg er lokalkjent på alle stedene han befant seg i under tiden. En lokalhistoriker jeg kjenner, hvis oldefar arresterte fyren og plasserte han i et fangehull – og i fangehullet sto det “fanden ta dette hull!”. Det er en ganske rå historie som jeg fortjente en egen låt, og spesielt ettersom jeg har vanket på de eksakt samme stedene gjør det noe spesielt med meg. Det fine nå er at man har bestemt at han omsider har fortjent en egen grav, tross alt det sjuke han gjorde. 
– Hva er så turnéplanene når “Splid” kommer?
Maciek: – Vi begynner i Stavanger som vanlig før vi drar utover i Europa, deretter skal vi over til Statene. Vi har sju uker som kommer til å bli enormt hektiske, men det gleder vi oss massivt til. Det blir den første headlinerturné med Ivar, så det kommer til å bli spesielt.
Ivar: – Og det er der jeg merker forskjellen; vi dro ned til Frankrike for fjorten intervjuer på én dag kun for fransk presse. Det er godt mulig dere andre er vant til sånt, men jeg har jo aldri vært med på noe lignende. Og i tillegg har vi flere utsolgte konserter allerede så dette kommer til å bli en absolutt killer!

Først publisert i Norway Rock Magazine #1/2020