Fredag 20.februar 2020
Et spent og forventningsfylt publikum på hjemmebane i Stavanger fikk servert en solid dose Kvelertak-magi på åpningskvelden av Europaturnéen for det nye albumet «Splid». Begge nykommerne siden sist album, Ivar Nikolaisen og Håvard Takle Ohr, imponerte stort og ble umiddelbart omfavnet av fansen.
Borte er ugla på hodet som lenge var signaturtrekket til Rogalandsorkesteret, men i stedet har vi fått en liten flokk med ugler spredt rundt på scena som gjør overgangen litt mindre traumatisk for de trofaste. Røde øyne kan uglene også skilte med som gjør seg godt på en mørk og røyklagt scene. Det hele startes ikke uventet med åpningslåten «Rogaland» fra bandets rykende ferske «Splid». Den bygger seg opp på en sånn måte som Kvelertak gjør bedre enn de fleste og så eksploderer det i ekstase – både fra band og publikum. Det er liten tvil om at det er et spillesugent Kvelertak vi ser på turnéens første kveld. Referanser fra Stavanger og Rogaland hagler gjennom hele låten, til stor glede for oss som har nettopp Rogaland som hjemfylke. Samtidig som det er mye kjent ved åpningen av konserten så føles det samtidig som om det et helt nytt monster vi ser skapes foran oss. Bandet sklir rett over i «Crack of Doom» som heller ikke var uventet. På albumet har Kvelertak fått Troy Sanders fra Mastodon til å synge på låten, men live er det Bjarte Lund Rolland og Maciek Ofstad som tar seg av partiene til nevnte Sanders. Hekkan for en start på konserten!
Låt nummer tre blir den første «gamle» låten vi får servert i kveld og det i form av «Bruane Brenn». De to første låtene har gitt gutta på scena selvtillit og de er i sitt ess når de tråkker gamle stier med schlägeren fra «Meir». Her får også nyeste medlem Håvard Takle Ohr vist hva han kan og han har på imponerende vis funnet beina sine i bandet, det skal han ha! Han er tryggheten selv bakerst på scena og bandet virker kanskje til å ha noen fler strenger å spille på med Håvard på laget.
Ivar Nikolaisen prater mye mer fra scena enn det vi er vant med fra Kvelertak, selv om ikke alt han sier treffer like godt så skal han så absolutt ha for innlevelsen. På akkurat dette punktet har godeste Ivar kanskje mest å jobbe med. Han gir så absolutt Kvelertak en helt ny dimensjon i musikken sin, og ikke minst en måte å holde seg selv interessant og utfordrende på.
Neste del av konserten flater litt ut for min del. Etter en finfin framførelse av «Necrosoft» begir de seg ut på «Nekroskop» fra debutskiva. Her mangler Ivar litt av overbevisningen til sin forgjenger når det gjelder vokalen, men Maciek Ofstad gjør en solid jobb med å hjelpe Ivar i de heftigste partiene. De har funnet plass til «1985», som jeg føler setter en demper på trøkken de har bygd opp til nå i konserten. Den durer og går så absolutt, men gjør ikke det helt store for meg og jeg merker på folket rundt meg at den ikke gjør mye for dem heller.
Det tar seg opp igjen når de kjører i gang trioen «Evig Vandrar», «Ulvetid» og «Blodtørst». Stavanger er i fyr og flamme og herfra og inn har Kvelertak publikum i sin hule hånd. Ølglassene fyker gjennom luften – noen med lite og andre med alt for mye øl fremdeles i glassene. Det blir en fuktig kveld på flere måter for de fremmøtte.
Etter å ha servert og gode gamle «Berserkr» og «Mjød» avslutter «Bråtebrann» første del av konserten på en perfekt måte og jeg må si at jeg synes den gjør seg mye bedre live enn på plate.
Ekstranumrene sparkes i gang med «Fanden Ta Dette Hull!» og den sitter som et skudd! En klasselåt rett og slett som publikum setter stor pris på skal vi tolke stemningen i lokalet. Det hele avsluttes selvfølgelig med «Utrydd Dei Svake», men tilhørende stagediving fra Ivar. En stund virker det som om han aldri skal komme seg tilbake på scena igjen, mens han flyter rundt oppå publikum. Den følelsen han har mens han svever rundt oppå fansen sin er nok tilnærmet det vi alle har når lysene slås på. Lykke over at Kvelertak er tilbake, og tilbake med et brak. Dette lover så absolutt bra for framtiden til Kvelertak! 5/6
Tekst: Glenn Knudsen
Foto: Christer Håvarstein